barnehagen – Side 2

Digitale verktøy og fremtidens kompetanser

Rammeplanen har valgt syv kompetanser som er viktige for framtidens kompetanser for barn som går i barnehagen nå. Disse er: kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2017)

I dette blogginnlegget vil jeg snakke om kreativitet og digital kompetanse. Alle er nå enige i at det er mye som kommer til å bli forskjellig i arbeidslivet de kommende årene. Jobber vil forsvinne, og nye jobber vil komme. Jobber som vi ikke vet hva er enda. I dag utdanner vi barn til jobber vi ikke helt vet hva kommer til å være. Derfor er det viktig å gi barna god digital kompetanse, for det vi er sikre på, er at fremtiden er digital. Så var det dette med å skulle utdanne barna våre til noe vi ikke engang vet hva er, da trenger vi at barna har kreativitet. Dette vil de trenge da de må finne opp fremtida.

Hvordan kan vi legge til rette for å styrke disse kompetansene i barnehagen. Digitale verktøy må tas i bruk i barnehagen, slik som vanlige leker brukes. Barna må få prøve seg på leker som for eksempel Blue bot. De må lære seg å bruke den, og så må de få leke med den. De kan utfordre hverandre til å lage løyper og tenke kreativt for å finne nye måter å bruke Blue bot roboten på. Kanskje den kan innlemmes i en annen lek? Tas i nye retninger. Den voksne skal stimulere til utforskning (Dardanau, Mossin og Simensen 2021). Barna må få muligheter til utfoldelse, og da må de voksne ikke blande seg inn, om barna ikke gjør som den voksne hadde tenkt. Barna må få anledning til å forsøke og feile, men kanskje finne nye bruksområder som vi voksne ikke hadde tenkt på. Den voksne må være tilgjengelig, men ikke i veien.

Kilde:

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Lage spill i barnehagen

Plan og utformingen av spillet

I denne oppgava skal vi lage et spill sammen med barna. Spillet kan lages digitalt, analogt eller en kombinasjon. Jeg vil lage et memory spill, da det kan brukes av barn i forskjellig alder. Man kan forandre vanskelighetsgraden ved at de små bruker færre kort enn de større barna. Man kan også ha god nytte av å spille det med barn med spesielle behov også, og de blir integrert med de andre barna da de kan bruke det samme spillet. Dette gjør det kostnadsbesparende for barnehagen, da man bare trenger å lage ett sett som kan brukes av alle barna.

Det blir den største gruppa, 5 åringene, som får være med i utformingen av spillet. De skal få lov til å ta bilder med iPad, av lett gjenkjennelige objekter rundt om i barnehagen. Om man vil kan noen av bildene være av objekter som ikke kan flyttes, da kan man bruke spillkortene til orienteringsspill/skattejakt senere også. I orienteringsspill/skattejakt får barna et bilde og skal gå til det stedet, den tingen, som er avbildet for å få et nytt bilde der. Her kan løypa lages lang eller kort avhengig av alder og andre faktorer. Men over til memory spillet. Etter at barna har fotografert skal vi plukke ut et hensiktsmessig antall bilder, som skal bli spillkortene. Bildene kan redigeres, slik at de blir fine å bruke. Som en start velger jeg at vi skal plukke ut 24 bilder, dette blir 48 memory spillkort. Da har vi nok kort til å lage forskjellig vanskelighetsgrad for alle barna i barnehagen, 1-5 år. For å kunne gjøre forskjellige vanskelighetsgrader kan man for eksempel ta bilde av ting som er veldig forskjellig og ting som er like, men har forskjellig farge. Etter at bildene er printet ut, skal de lamineres så de ikke så lett skal gå i stykker (Undheim 2015).

Så kommer det morsomste, nå skal vi spille memory med spillkortene vi har laget selv.

Bilder fra spill-økta og produksjon

Collage fra produksjon og spilling. Bilde er gjengitt med tillatelse fra de foresatte.

Refleksjon

Barna var med og fant objekter som vi skulle fotografere. Vi snakket sammen og fant de bildene som skulle brukes. Barna likte bildene vi kunne redigere slik at det ikke var andre ting med på bildet, det lignet nok mer på de tradisjonelle memory spillene de er vant til. En annen gang vil vi prøve å åpne opp for at vi kan ha andre bilder. Det ble ikke prioritert denne gangen. En annen ting vi ble enige om, var å kanskje dekke baksiden av spillkortene med et slags mønster, for å pynte opp. Gode erfaringer som vi tar med oss videre.

Barna i dag er tidlig opptatt med spill og blir tidlig introdusert til dette ved at det i de fleste hjem i dag finnes et nettbrett, og i mange tilfeller har barnet et eget nettbrett, for ikke å okkupere foreldrene sitt nettbrett. Dette gjør at mange foreldre er skeptiske til at barna skal bruke tid på digitale medier i barnehagen. Derfor er det viktig at vi i barnehagen viser kreativ og god bruk av digitale medier når barna er i barnehagen. Vi må kunne vise foreldrene at vi har en pedagogisk tilnærming til bruk av digitale verktøy i barnehagen. At vi har en tanke og grunn for å bruke en app eller et digitalt verktøy, dette er noe foreldrene bør kunne kreve av oss. Derfor er det viktig at vi som jobber i barnehager utvikler kunnskap og kan se kvalitet i apper vi kan bruke med barna (Kvåle 2020). Men vi må selvfølgelig ikke ødelegge arbeidet med digitale verktøy, med at alt skal være kvalitet og slik ødelegger magien (Farre 2014). Men får barna være med og være kreative og bli engasjerte, kan de kanskje lære noe underveis (Farre 2014). Kanskje noe av denne kreativiteten vil smitte over til hjemmet, og foreldrene kan ta seg tid sammen med barnet og bruke digitale medier i en bedre setting, også hjemme. Barna hos oss syntes det var en spennende prosess der vi tok bilder, plukket ut bilder, redigerte de bildene som trengte litt finpuss og så lagde et spill ut av det. Barna ble aktive deltakere (Undheim 2015). Det virket som at barna fikk en fin introduksjon til en aktiv, ikke passiviserende, bruke av digitale medier. Og vi har fått tilbakemeldinger om at ute på bygda her hos oss, har det nå blitt laget flere memory spill på fritiden.

Referanser

Farre, C.F. (2014) Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget. Kap. 3

Undheim, M. (2015) Del gleder – digital kompetanse i barnehagen, GAN Aschehoug. Kap. 5

Kvåle, G. (2020) Literacy-syn og kvalitetstrekk ved apper – en artikkel fra utdanningsforskning

Refleksjonsnotat barnehageblogg

I denne oppgaven har vi jobbet med å vurdere blogg som kommunikasjons verktøy mellom barnehage og hjemmet til barnet.

I innledningen til dette temaet fikk vi se bloggen til Myrertoppen barnehage. Dette er en fin blogg som barnehagen har benyttet i mange år. Ser at det siste aktive innlegget er fra mai i år, så usikker på om det skyldes at initiativtakeren har sluttet i barnehagen eller om de har bestemt seg for en annen plattform for kommunikasjon. Facebook og Instagram kontoen er oppdatert. Det kan hende Myrertoppen barnehage har gjort samme vurdering som vi har gjort i min barnehage, Facebook og Instagram fungerer veldig fint til å vise fram og promotere barnehagen, noe blogg siden til Myrertoppen barnehage også gjør. Jeg ser også at barnehagekjeden FUS har egen blogg, og det ser også ut som at den fungerer som en promotør og informasjons blogg for kjedens barnehager. Det vil nok være mye det samme bloggen til min oppdiktede barnehage også vil fungere som.

En blogg kan nok fungere fint til å få vist frem barnehagen, men kanskje blogg formatet ikke fungerer så godt til kommunikasjon med foreldrene. Store Norske leksikon sier at: Kommunikasjon er det å formidle og dele ideer og informasjon, for eksempel ved hjelp av språk. Og det gjør bloggen ved tekst. For å få til et samarbeid kreves det etter min mening dialog som kommunikasjon, og denne må gå begge veger, ellers er det monolog. I de innleggene som kommer opp på Myrertoppen sin blogg, så er det ingen som har kommentert noe. Dette betyr at foreldrene ikke kommuniserer tilbake på bloggen. Da blir bloggen som en monolog og ikke en dialog. Dialog er viktig for å få til felles forståelse, og å bringe innsikt (Bergsjø 2020). Felles forståelse og innsikt vil være viktig for å bygge samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene (Udir 2017, s. 29). Nært samarbeid kreves som nevnt ovenfor at barnehagen og hjemmet er i dialog og kommuniserer. Det finnes i dag mange gode kommunikasjons apper som gjør dialog lett og trygt, disse er laget spesielt for barnehager som for eksempel, Kidplan, Mykid og Transponder. Av disse tre kjenner jeg til Kidplan fra min barnehage og Transponder fra mine barns skole og barnehagen der min kone jobber.

Som nevnt bruker vi Kidplan i barnehagen der jeg jobber, så det er den jeg kjenner best til å kunne uttale meg om den. Den er beskyttet med passord så det er kun de vi gir passord tilgang til som kan logge seg på. Selvfølgelig må vi presisere til foreldrene at det ikke er tillatt å gi passordet videre til tredje part. Da siden er passord beskyttet kan vi legge ut mer informasjon om dagen, og vi kan legge ut bilder på en annen måte enn når vi legger de ut i sosiale medier som Facebook og Instagram, men selvfølgelig etter godkjenning fra foreldre og fra barnet selv (Bergsjø 2020). Kommunikasjonen med foreldrene kan foregå som felles utsending av sms eller e-post eller til et foreldrepar, eller gruppe o.l. Når foreldrene svarer kommer svaret til avdelingens mobil, eller e-post konto. Dette sikrer at beskjeder kommer til oss, og ikke alle får se det, slik som en kommentar til en blogg post vil være. Alle dataprogrammer kan selvfølgelig være utsatt for trusler, men en artikkel fra PBL viser at de har fokus på sikkerhet. Jeg er selvfølgelig klar over at det er PBL som står bak både artikkelen og Kidplan, men som en stor seriøs organisasjon vil de ikke tjene på å fabrikkere artikkelen. Og de sørger også for å holde Kidplan oppdatert i henhold til lover og regler, de vil bli fulgt opp av datatilsynet og måtte forholde seg til innføringen av GDPR i 2018. Dette er regler man også må ha kjennskap til og gjelder ved publisering på blogg og i andre sosiale medier.

For å kunne drive dialog, trenger man at folk snakker sammen, det oppfordrer ikke en blogg til etter min mening. Foreldrene kan kommentere slik som det blir gjort på Facebook, at noe er fint og andre superlativer. Den gode dialogen får foreldre og barnehager i andre fora, der daglig samtale ikke er mulig. Som igjennom kommunikasjonsportalene nevnt over. Men det er fortsatt samtalen ansikt til ansikt i hverdagen som er den beste måten å kommunisere med foreldre og skape god relasjon, som igjen gir et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet. Som rammeplanen pålegger barnehagen å legge til rette for.

Referanser:

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole

Datatilsynet. (7. november 2021) https://www.datatilsynet.no/regelver k-og-verktoy/lover-og-regler/

PBL. (29. oktober 2019) https://www.pbl.no/aktuelt/produkter-og-tjenester/pbl-mentor/pbl-kidplan/trygg-bruk-av-pbl-mentor-kidplan/

Regjeringen. (30. oktober 2019) https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/personvern/ny-personopplysningslov /id2340094/

Store Norske leksikon. https://snl.no

Udir (2017) https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal 2017.pdf

Aktivitet med sammensatt tekst

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et opplegg man kan ha rundt sammensatt tekst. Jeg skal ta utgangspunkt i en tur i barnehagen.

Beskrivelse av aktiviteten

Hva:

Vi skal på tur i barnehagen og dokumenterer turen ved å ta bilder, dette skal senere settes sammen i Book Creator til å bli en sammensatt tekst der vi bruker bilder, tekst og lyd.

Hvordan:

På gruppa vil det bli trukket ut to barn som skal være med i aktiviteten. Dette for å gi best mulig tid til læring. Neste tur skal det være to andre barn, det blir ført lister som sørger for at alle får mulighet i løpet av året.

Under turen skal barna ta bilder med iPad, de skal få ta bilder av ting de ser og opptar dem under turen. Barna deler på en iPad, og må derfor samarbeide og vente på sin tur.

Når vi kommer tilbake til barnehagen skal de to barna og den voksne gå igjennom bildene for å finne de bildene vi skal bruke. I denne økta er det viktig at den voksne gjør notater av samtalen som finner sted sammen med barna. For å kunne bruke ideene til barna når man skal sette sammen boka med lyd og tekst til bildene.

I neste økt, om man ikke rekker å gjøre alt på samme dag, settes det på forklarende tekst og noen lydfiler med forklaring på hva vi ser og kanskje hvorfor det var viktig for barna å ta bilde av det som ble tatt bilde av. Den voksne har her god hjelp av notatene som ble tatt ved utvelgelsen av bildene.

Til slutt presenterer de to barna boka for resten av gruppa.

Hvorfor:

Her bruker vi sammensatte tekster sammen med barna for at de skal få dokumentere turen sin. De får øve seg på å samarbeide to stykker. De får erfaring med å bruke digitale verktøy, fotografering og appen Book Creator. Samt lydinnspilling. De får også øve seg på å snakke i gruppe ved å vise frem boka si i samlingsstund.

Refleksjon

De fleste barn i barnehagealder har i dag tilgang på nettbrett hjemme (Medietilsynet, 2016, s.39) Så dette er et kjent arbeidsverktøy hjemmefra så vel som i barnehagen. Barna er da trygge i bruken. Og så lenge de voksne i barnehagen har valgt et mest mulig robust deksel til å beskytte iPad’en så har vi gjort det vi kan for at bruken og opplevelsen skal bli best mulig. Det blir ikke en fin tur for den voksne om man hele tiden skal være redd for at noe skal skje, og denne redselen vil nok smitte over på barna.

Book Creator appen blir brukt fordi den er enkel å bruke, nesten intuitivt laget med pluss tegn som barna trykker for å få noe nytt til å skje. Den har en rekke affordanser(Gibson 1979) som gjør det enkelt for barna og produsere multimodalt innhold (Sandvik 2019 S. 54).

Det fine med å lage ei bok som barna kan vise frem, er at de kan vise den frem flere ganger. Og i prosessen så er det enkelt å redigere, legge til bilder eller fjerne bilder. Det har også blitt sett ved studier at det barna setter pris på er muligheten til å spille inn lyd og å kunne dele boka med andre etterpå. Som Undheim snakker om i forelesningen på Youtube utgitt 11. mars 2021.

Referanser

Emmet, Yvonne (11. mars 2021) Dr. Marianne Undheim. https://www.youtube.com/watch?v=hYAM9O5QzwM&t=347s

Gibson, James J. «The Theory of Affordances» The Ecological Approach to Visual Perception. Boston: Houghton Mifflin, 1979. Print.

Jæger, H., Sanvik, M. og Waterhouse, AHL (red.)(2019) DIGITALE BARNHAGEPRAKSISER. Tekonologer, medier og muligheter. Cappeln Damm Akademisk. Oslo

Medietilsynet (2016). Små barn og digitale medier 2016. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/ensidig_smabarn-og-digitale-medier-2016.pdf

Film

Aktivitetsplan

Hva:

Barna på små barns avdelinga hos oss er veldig glad i å bygge med Nexus Magne Tiles. Tema for perioden er former. Disse brikkene kommer i kvadrat og trekant former, og med brikkene lager barna forskjellige former, mønster og figurer, de bygger også tårn og hus. Dette er et godt utgangspunkt til å lage en film som kan være gjenkjennbar for de små barna.

Hvordan:

Det jeg vil gjøre i filmen er å sette sammen klossene å bygge noe for å inspirere de små barna til å forsøke å gjøre dette selv også. Det blir filmet i stop motion der en og en brikke blir lagt til for hver bevegelse. For at det skal bli mest mulig aktuelt for barna så skal jeg være med dem i leken og se å dokumentere med foto for å se hva de liker å bygge. Så bruker jeg det og bygger videre på dette, så barna har litt å strekke seg etter.

Hvorfor:

Barna har veldig mye fin lek med disse brikkene og hvis jeg kan lage en liten film med brikkene så er ønsket at det skal stimulere til videre lek med dem.

Manus

Små barna hos oss er veldig glad i å bygge med magnet brikker. Vi jobber også med former. Disse brikkene kommer i kvadrat og trekant former.

Etter å ha observert har jeg kommet fram til at barna er veldig glade i at vi voksne hjelper dem å bygge hus.

Kulissene er svart gulv og hvit bakgrunn, bruker nøytrale farger da brikkene har farger.

Starter første bilde uten brikker.

En og en kloss skal komme inn og feste seg med neste, fargene er vilkårlige, slik som barna selv bygger med det.

De første tre brikkene som kommer inn, skal bli gulvet.

Så kommer klossene til vegger.

Deretter kommer trekanter til gavl.

Så kommer klossene til veggen nærmest kameraet.

Til slutt kommer brikkene til taket.

Det siste som skjer er at huset snurrer rundt, så barna kan se hvordan det ble fra alle kanter.

Dreiebok

Filmen

Her er den ferdige filmen, den er publisert på barnehagen sin Youtube kanal. Ettersom det ikke er med noen barn i filmen, kunne denne ligge ute på den offentlige delen og ikke på privat del som vi måtte ha gjort det om barna sitt ansikt hadde vært synlig (Bergsjø, 2020, s. 126-127).

Refleksjon

Dette film prosjektet ble gjort til småbarns avdelinga. Jeg brukte observasjon inne på avdelinga for å finne ut hva de små barna likte å gjøre med magnet brikkene. Der kunne jeg se at det de likte var at de voksne hjalp dem, bygget for dem, og da gjerne hus. Derfor ble det til at jeg bestemte meg for at denne lille stop motion filmen skulle handle om Hvordan bygge hus. Ettersom det var til småbarnsavdelinga så har det blitt til at barna ikke har vært delaktige i produksjonen.

Kulissene som jeg har valgt har vært hvit ark som bakgrunn og svart ark som gulv. Dette for at fargene på brikkene skulle komme best mulig frem. For at ikke bakgrunnen skulle ta fokus fra bygginga.

Dreieboka ble laget ved at jeg bygde opp huset og fotograferte underveis. Så ble huset tatt fra hverandre før vi gikk over til studioet og gjentok prosessen der. Ettersom jeg fotograferte selv under byggeprosessen ble det ikke så store forandringer i rekefølga. Som man kan se av bilde 3 og 4, som er bygget med andre klosser, så gikk jeg tilbake og prøvde ut andre byggemåter. Bestemte meg for å sette på gavlen før veggen nærmest kameraet, syntes det ble mer åpent og lettere å se inn i når jeg gjorde det slik. På et større prosjekt sammen med barna så vil det nok være hensiktsmessig å bruke tipset med plastlommer slik det står skissert i Letnes, 2016, s. 58-60.

Filminga ble gjort med eksternt webkamera, som var koblet sammen med datamaskina. Studioet ble satt opp på kjøkkenbordet hjemme hos meg. Kjøkkenlampa over bordet fungerer som lyskilde.

Behind the scenes foto (foto privat)

Jeg plasserte meg bak den hvite bakgrunnen og snudde datamaskina, så jeg så skjermen. Så var det bare å flytte klossene litt og litt.

Filmen ble redigert i Video Editor og bakgrunnsmusikken kommer fra det programmet. Lydopptaket som leser tittelen på filmen, ble gjort med opptaksfunksjonen på min iPhone og så sendt over til datamaskina. I redigeringa så ble farten satt til 0,65. Jeg prøvde meg fram med forskjellig fart, og kom fram til at det var farten som passet til dette prosjektet.

Jeg ser at dette absolutt kan være morsomt for de eldste barna i barnehagen å forsøke seg på. Og det skulle også være mulig for de mindre barna å leke seg med film laging også, men med mer hjelp fra de voksne (Dardau, 2021, s. 107). Med inspirasjonen som jeg har fått fra dette så tror og håper jeg at det kommer til å bli flere små filmer som store og små kan kose seg med.

Kilder

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Letnes, Mari-Ann (2016). Barns møter med digital teknologi – digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Universitetsforlag. Utdrag fra kap. 2 Barns meningsskaping i arbeid med multimodale fortellinger (s. 57-94)

Fotoprosjekt

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om et fotoprosjekt man kan ha i barnehagen. Da vi i min barnehage arbeider med former vil det være naturlig å bruke former som utgangspunkt for foto oppgaven.

Vi har i lengere tid arbeidet med forskjellige former i barnehagen. De eldste barna begynner nå å bli så flinke at de kan sendes ut for å finne forskjellige former inne og ute i barnehagen, samt på tur. Barna skal få ha med seg kamera rundt omkring i barnehagen og på tur. Barna går to og to sammen for å kunne samarbeide, men det skal være med en voksen som ikke skal være så langt unna. Vi håper å få til en samtale barna imellom om de forskjellige formene, så de kan finne ut og undre seg sammen (KD, 2017, s.53-54) (Bølgan 2018, s.124).

Etter turen skal barna være med sammen med den voksne som har vært med dem i aktiviteten. Nå skal de se igjennom bildene og snakke sammen om hva de har tatt bilde av. Sammen skal det plukkes ut noen bilder som skal redigeres slik at de passer inn i en collage som settes sammen av alle bildene de forskjellige gruppene med barn har tatt. Bildene skal settes inn i figurer på collagen som samsvarer med den figuren barna har tatt bilde av.

Etter at collagen er ferdig, skal den bli printet ut og henges frem så foreldre og de andre barna kan se den. Kanskje vi også kan ha en samlingsstund der barna får snakke om collagen de har vært med å lage. Da kan barna få snakke om hvilken form de fant, hvorfor de valgte det motivet med nettopp den formen.

Collage med bilder av ulike former

I jobben med denne collagen ble det benyttet digitalt kamera på telefonen. Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å gjøre collagen sammen med en barnegruppe, da jeg jobber på kontoret i barnehagen og ble derfor nødt til å gjøre oppgaven hjemme etter arbeidsdagen. Når vi skal gjøre dette sammen med barn ville jeg valgt et kompakt digitalt kamera, som barna kan henge rundt halsen. Dette for at det skal være enklere for barna å ha med, og redusere muligheten for at barna mister kameraet, unngå skade på utstyr. Selvfølgelig kan vi også bruke et digitalt mikroskop for å finne former i ting som er vanskelig å se med øynene. Og kobles mikroskopet sammen med en iPad så kan flere se samtidig. Dette er fint å gjøre sammen med barna for å skape undring og nysgjerrighet. (Bølgan 2018)

Bilderedigeringsprogrammet jeg benytter er Keynote på iPad, da jeg kan hente inn bildene som er tatt på telefonen. Alle bildene er blitt beskåret, rotert og rettet opp. På de blasseste bildene er det benyttet et livlig eller dramatisk filter for å få frem litt farge. Det fine med å gjøre dette digitalt, er at barna som har vært sammen om prosjektet kan få hver sin utskrift av det ferdige produktet. Fin dokumentasjon som personalet kan ha, og fint å kunne sende hjem så foreldrene ser hva barna jobber med i barnehagen (Darre, 2013).

Dette er en oppgave som barna kan jobbe med over et par dager, og det kombinerer matematisk tenkning og det å bruke nærområdet og se matematikk i hverdagslige objekter. Barna får prøvd seg som fotografer og de får samarbeidet. Om den voksne er flink til å sette sammen gruppene så kan gode relasjoner også styrkes eller startes.

Kilder:

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Oslo: Fagboksforlaget.

Darre, Cathrine Fragell (2013) Kreativ bruk av digitalt verktøy. Kommuneforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Bilderedigering

I denne øvingsoppgaven har jeg øvd meg på bilderedigering.

Jeg valgte et bilde jeg hadde tatt av Skibladner som kjører forbi.

Det originale bilde. Foto privat

Redigert bilde

Jeg bladde igjennom bildene på kamerarullen på telefonen og fant dette bilde av Skibladner som kjører forbi. Bilde var skakt, det så ut som Mjøsa var ei elv med tydelig helling. Derfor ble første jobben å rette opp bildet, ved å rotere det og følge de horisontale hjelpelinjene som legger seg på bilde i redigeringsverktøyet. Da jeg var fornøyd med roteringen begynte jeg å skalere bildet. Skorsteinen på Skibladner ble lagt på 1/3 linja på bildet, hjelpelinja, sett fra venstre. Dette for å bruke det gyllne snitt, for at komposisjonen skulle bli bedre. Bilde ble også justert til å være bredere og lavere. Det siste jeg gjorde var å leke litt med filter effekter. Jeg brukte filteret livlig varm, og syntes dette gav bildet et inntrykk av å være gammelt, selv om det ble tatt i august nå i år.

Det er morsomt å leke litt med bilder for å få et helt nytt tema og budskap med bildet. Dette er en aktivitet som er morsom å gjøre sammen med barna i barnehagen.

Et bilde sier mer enn 1000 ord…

I denne oppgaven skal vi sette et bilde av oss selv, inn i et annet bilde av et kjent sted.

Først begynte jeg med et bilde av meg selv, på ferie. For å ta vekk bakgrunnen brukte jeg gratisprogrammet http://remove.bg. Det fungerte fint og bakgrunnen på det opprinnelige bildet ble borte.

Opprinnelig bilde til venstre, bilde etter fjernet bakgrunn til høyre. Foto er privat.

Neste jeg måtte gjøre var da å finne et bilde jeg kunne sette meg selv inn i. Det skulle være et bilde av et kjent sted, jeg valgte da å bruke bilde av slottet i Norge. Bildet ble funnet på Pixabay.

Bildet er tatt av Harald Meyer-Kirk fra Pixabay

Nå gjenstod bare å legge bilde av meg inn i bildet av slottet. Til dette brukte jeg programmet Paint 3D.

Ferdig manipulert bilde.

Det sies at et bilde sier mer enn 1000 ord. I våre dager er dette selvfølgelig noe som er riktigere enn noen sinne, selv om bilder ble manipulert før i tiden også. For å lære barn at bilder kan lyve, så er dette en fin måte å vise dem dette på. Jeg kunne selvfølgelig ha satt meg inn i et bilde der jeg poserer med en isbjørn også, for å gjøre det veldig tydelig at jeg ikke var i bilde. Men ved å bruke et bilde som faktisk kunne vært sant, jeg kunne tatt toget til Oslo og tatt et bilder foran slottet, så viser vi barna at de må være litt kritiske til bilder. Den begynnende digitale dømmekraften som barnehagen bidrar med, kan vær starten på å utvikle kompetanse hos barna til å beskytte seg selv (Bølgan, 2018, s. 128)

Dette er bare en liten del av den digitale utviklingen barna skal ha, men det kan være fint å vise barna hvor lett det er å lure andre med bilder. Og så kan vi ha det motto med barna og sette bilde av dem inn i andre bilder. Kanskje til og med lage en utstilling til foreldrene.

Referanse:

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Bergen: Fagbokforlaget

Refleksjons notat om diskusjonsforumet i modul 3

I diskusjonsforumet tok jeg opp de voksne sin digitale kunnskap, og ofte mangelen på denne, og hvordan dette kunne gjøre det vanskeligere for de voksne å ta gode og veloverveide digitale etiske valg. Som jeg sier i diskusjonsforumet:

De voksne sitt forhold til digital kunnskap. Hvis de voksne er usikre på egen kunnskap, så mangler de ofte gode refleksjoner for å ta gode digitale valg. Da kan man komme opp i slike uønskede situasjoner som med Alban.

For å kunne ta gode etiske valg i jobben med digital kunnskap trenger den voksne i barnehagen kunnskap. Rammeplanen forventer at personalet skal utøve digital dømmekraft og videre skal formidle denne kunnskapen til barna så de også utvikler begynnende etisk forståelse til digitale medier (KD, 2017). Dette må ses i sammenheng med at den ansatte må ha kontroll på hva etikk er og se det i sammenheng med det juridiske og verdier som menneskeverd i jobben med å utvikle seg til å ta gode etiske valg Bergsjø, 2020)

Mange tok opp temaet om personale som manglet og var usikre på sin digitale kunnskap. Mange hadde opplevd at kommune, eier av barnehagen, hadde bestemt og lagt føringer for innholdet i barnehagen, men ikke kommet med tilfredsstillende opplæring. De voksne ble litt overlatt til seg selv. Dette skaper usikkerhet og frustrasjon og kan føre til dårlige digitale etiske valg. Den voksne må selvfølgelig ikke bare tenke her og nå, men også om bildet vil være ok for barnet å bli minnet på i fremtiden. Da barnehagen har juridisk fått lov av foreldrene, men må tenke på barnet og stille seg spørsmål om det er etisk å publisere bildet? Det er mange morsomme bilder som blir tatt, men det er opp til den voksne å utvise dømmekraft til å bestemme hva som skal deles (Staksrud, 2019).

Noen var også innom tidsbruk og da gjerne mangelen på tid i barnehagen. Dette er et tema som til stadighet vil være aktuelt i barnehagen. Da det er mange som trenger oppmerksomhet. Det kan da være fint, som noen påpekte at de fikk innspill av barna om, å se på og gå igjennom bildene som skal publiseres sammen med barna. Da kan barna gi umiddelbar respons og være medbestemmende i prosessen (KD, 2017)

Det siste jeg ønsker å reflektere over er det faktum at mange begynte på studiet, meg inkludert, i den tro at det skulle bli mye kunnskap om apper og digitale verktøy. Overraskelsen er derfor stor når vi oppdager at det er veldig mye som faktisk går på å bli mye mer bevist og reflektert over hva vi publiserer og hvorfor. Det samme gjelder også økende forståelse for hvorfor vi bruker digitalt utstyr, og hvordan vi bruker det sammen med barna.

Jeg ser at vi alle har fått mye å tenke på og reflektere over om hvordan vi har jobbet med digitale verktøy i barnehagen, og hvordan vi kommer til å jobbe med dette i fremtiden. Man kan se fra diskusjonsforumet at mange har fått mange nye tanker om det å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Og det er bra siden vi skal være med å forme fremtidige digitale medborgere.

Kilder:

Bergsjø, L.O., Eilifsen , M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 11 (s. 213-231). Cappelen Damm Akademisk.

Foreldre møte om digitale dilemmaer

Dette er et stort tema som krever mer tid enn et foreldremøte. Derfor vil det være en fin start på barnehageåret og komme innpå tanker rundt dette på første foreldremøte på høsten. Dette for å vise foreldrene at dette er noe som opptar barnehagen, og at vi vil ha foreldrene med på denne prosessen.

Det første foreldremøte har mange andre punkter som vi skal igjennom, men vi ønsker å sette av god tid til å belyse tankene våre og få en diskusjon sammen med foreldrene. Dette siden det skal være et samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, som skal være til beste for barnet (KD, 2017). Vi begynner denne bolken av foreldremøte med å dramatisere praksisfortellingen om Alban, en fra personalet er fortelleren i historien mens en annen av personalet kommer inn som en av foreldrene til Alban. På foreldremøte er foreldrene satt sammen på bord, disse bordene blir diskusjons grupper denne kvelden. Første diskusjon kommer etter dramatiseringen av historien om Albin. Det vi gir foreldrene som oppgave er å ha vekt på: Er om de enige i at barnehagen bør legge ut dette for alle, eller om dette er noe som tilhører hver og en familie. Foreldrene snakke sammen i 5 minutter og så ønsker vi å høre noen tanker fra foreldrene til problemstillingen i praksisfortellingen.

Etter dette gjør styrer greie for hva rammeplanen sier om vår jobb med å bidra til begynnende etisk forståelse for barna når det gjelder digitale medier (KD, 2017, s. 44-45). Og hvorfor vi skal lære opp barna til å ta gode etiske valg, slik at barna skal kunne ha gode liv i en digitalisert verden (Bergsjø, 2017) For at vi skal lære barna å ta gode etiske valg når det gjelder digitale medier, så må personalet og foreldrene ha en felles forståelse om hva gode etiske valg er når det gjelder digitale medier. Derfor ønsker jeg at foreldrene snakker sammen i 5 minutter om hva de mener er god etikk når det gjelder en digital verden. Dette håper vi at skal få i gang en god diskusjon i foreldregruppa. Her blir det en viktig jobb for styrer å styre diskusjonen.

I siste delen ønsker jeg å bruke praksisfortellingen om Vilde. Den tar opp fine etiske problemstillinger om man skal følge flertallet, eller om man skal høre på bare en. Og det skal bli spennende å høre om noen av foreldrene tenker etter det faktum at Vilde trekker tilbake tillatelsen til å bruke bildet, hvilke konsekvenser får det? Støtte hennes rett til å nekte og Matildes ønske om å vise fram bildet. Den voksne må balansere dette og utøve god digital dømmekraft. (Staksrud, 2019) Igjen får foreldrene 5 minutter til å diskutere sammen i gruppa, før vi avslutter sammen. I avslutningen vil jeg gjøre rede for at vi skal lære barna opp til å utøve digital dømmekraft og må derfor i situasjoner vise at barna har rett til å si nei til å bli tatt og publisert bilde av. Man kan forsøke, hvis man har tid, å redigere bilde slik at alle de berørte barna blir fornøyde. Men om vi til slutt ikke kan publisere bilde så er ønsket vårt at barna lærer noe av det, at det er lov å selv bestemme hva som skal på nett av bilder der barna er avbildet. Dette for å støtte og styrke barna i viktigheten av å kunne si nei. Siden barna sin hverdag blir mer og mer digitalisert, blir dette veldig viktig for barna (Bergsjø 2017)

I avslutningen til denne bolken på foreldremøtet så vil vi avtale et ekstra foreldremøte der dette vil bli tatt opp igjen. Her oppfordres det til at foreldrene gjerne sender inn tema eller spørsmål, om det er noe foreldrene ønsker vi skal se nærmere på, så tar vi det opp uten at noen trenger å stå fram med navn. Det er enklere og tryggere for foreldrene å ta opp ting når det gjøres på denne måten.

Kilder:

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.