Mappekomponent Modul 8

Bildet er tatt av Mystic Art Design fra Pixabay

Da har vi kommet til Rammeplanens fagområde kommunikasjon, språk og tekst (Kunnskapsdepartementet 2017). Her jobbet vi sammen med barna for å lage en e-bok. Applikasjonen vi har brukt er Book Creator. Barnegruppa som ble valgt er 5 åringene, da de er de eldste i barnehagen og har mest erfaring meg digitale verktøy. I den gruppa er det 6 barn.

Til inspirasjon for vårt prosjekt med å lage en e-bok sammen med barna har vi sett på hvordan Ann-Hege Lorvik Waterhouse (i Jæger m.fl. 2019) gjorde sitt prosjekt Kneippbrød og piksler. Der hun valgte boka om Arkimedes og brødskiva (Sande og Moursund, 2007), valgte jeg å bruke boka Venner av Brænne og Dybvig (2005). Dette er ei bok som jeg personlig synes har en fin karikaturisk strek og morsomme tegninger som barna satte pris på. Temaet fungerte veldig fint å bruke i vår barnehage da vi nå jobber med vennskap. Boka handler om dyrene på gården som besøker hverandre for å se hvordan de andre lever. De lærer at de spiser og bor forskjellig fra hverandre, men har det felles at de bor på samme gård og trives godt der. Vi dro parallellen med at vi også er forskjellige, bor i forskjellige hus og leiligheter. Men vi bor alle på samme sted. Selv om vi kommer fra ei lita bygd på Hedmarken så er det mange barn fra forskjellige land i barnehagen, så boka passer godt som tema.

Boka er godt kjent for barna, da vi har lest den flere ganger. Vi tok lærdom av prosjektet til Waterhouse og fotograferte sidene og viste de på lerret med projektor, mens vi leste fra boka. Da fikk alle se, og det ble litt mindre knuffing.  Så fikk barna hjemmelekser, de skulle ta bilde av huset eller leiligheten sin og rommet sitt. De måtte få litt hjelp av foreldrene sine, samt låne telefonen til å ta bilde med. Bildene ble sendt til barnehagen. Så fikk barna lov til å ta bilde av matpakka si, for å vise hva de spiste. Barna fikk selv bestemme om de også ville være med på noen av bildene eller ikke, slik fikk barna mulighet til også å øve seg i digital dømmekraft, samt lære at de har et valg og at dette blir respektert (Bergsjø 2020).  I Book Creator fikk barna hver sine sider, der bildene skulle legges inn og barna fikk lov til å snakke litt om bildene, de som ville/kunne fikk også lov til å sette inn tekst. Til slutt tok vi et utsnitt fra Google Earth av bygda vår, for å vise barna at selv om vi bodde forskjellig, spiste litt ulikt, så bodde vi fortsatt i samme bygd.

 

Refleksjon

Vi var heldige som hadde ei skolestartergruppe som var på 6 barn, så gruppa gjorde seg selv. Det var også en grei størrelse med tanke på at det skulle bli et mangfold. Gruppa består av 5 barn fra Norge og et barn som bor på det lokale mottakssenteret. I tillegg var det forskjellige boformer, noen bor i leilighet, noen bor i vanlig hus og andre bor på gård. Og jobbe med boka og produsere sin egen bok på denne måten har vært bra for gruppa. Vi ser det øker forståelsen for teksten for alle barna. Da det er flere av barna som kan være senere ute med språk og språkforståelsen. Men spesielt så vi en god nytte for det fremmedspråklige barnet, slik det snakkes om i artikkelen til Waterhouse (Waterhouse i Jæger m.fl. 2019). Å jobbe med teksten på denne måten, samt at barna selv får delta, gjør at forståelsen for tekst og innhold blir bedre for barna. Dette fikk vi bekreftet ved at vi hørte barna snakke om innholdet i boka i frileken.

Ved å jobbe med teksten på denne måten, som var ny for oss, fikk vi med oss flere av barna. De som ikke er like ivrige når vi leser fra bok, syntes det var spennende å se boka projisert på lerret. Ved å la barna bruke sin digitale kompetanse ved å ta bilder hjemme og i barnehagen, fikk barna bruke sin kompetanse. Så fikk barna lov til å snakke om bildene for de andre barna, da fikk de litt stille barna også tid og mulighet til å si noe i plenum uten å måtte kjempe med de andre om oppmerksomhet og tid, da alle fikk sin egen tid til å snakke. Barna fikk da også øvd begreper og forståelsen av disse (Bølgan, 2018). Det var mange av barna som fint klarte å snakke om sine bilder, men til de som syntes dette var vanskelig var den voksne behjelpelig med ledende spørsmål for å få barnet i gang. Ved å la barna være en aktiv del i arbeidet, med å dokumentere og snakke, får barna erfaring fra å være produsenter av innhold og ikke bare konsumenter (Dardanou 2021).

På oss voksne virket det som at barna hadde godt utbytte av denne måten å jobbe med tekst på. Alle fikk utfordret og brukt sine kompetanser i sitt eget tempo, og nivå. De voksne var støttende til det barna gjorde, uten å prøve å ta for mye plass, men la barna få være de som hadde regien. Dette er en arbeidsmåte vi voksne også har lært mye av, og kommer til å benytte oss av igjen.

 

 

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).  Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Brænne, Trond og Dybvig, Per. (2005) Venner. Aschehoug

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Waterhouse, A-H.L. (2019). Kneippbrød og piksler – med bildeboka ut i rommet gjennom visuelle og romlige transformasjoner. I Jæger, M.S. & Waterhouse, A-H.L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Mappekomponent Modul 6

Bilde fra Geralt, Pixabay

Antall, rom og form, er et av de syv fagområdene i rammeplanen. Her skal personalet i barnehagen drive lekende og undersøkende arbeid sammen med barna (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette ble nevnt for første gang i rammeplanen som kom i 2006. Det var også i 2006 at myndighetene for første gang inkluderte IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i den pedagogiske virksomheten (Carlsen 2013). I den samme artikkelen av Carlsen (2013) kan vi lese at Plowman og Stephen (2003) støttet at det var gode arbeidsmetoder å bruke digitale verktøy i læringen, som et supplement til de andre tradisjonelle verktøyene som blir brukt, nemlig bøker og konkreter.

Den Norske barnehagen er ikke en skole, men andre land bruker skole som arbeidsmetode for barn i alderen 3-5 år. Som for eksempel Spania som jeg har jobb erfaring fra. Her satt 3-5 åringene ved pulter og fikk sin læring fra en lærer som, i mitt tilfelle, hadde eneansvaret for en klasse på 20-24 elever. Det var ingen assistenter som hjalp til. Barna hadde noen leker som ble tatt frem i 5-10 minutters bolker mellom timene. De var ute på en lekeplass i noen få friminutt, og hvis det regnet var de inne. De lærte å regne, skrive/lese og engelsk. Den Norske barnehagen er på mange måter strake motsetningen. Vi har mye frilek, og voksenstyrt lek. I disse aktivitetene kreves det at pedagogen og assistenten/fagarbeideren er på og har med seg rammeplanen med sine syv fagområder samt arbeidsmåtene denne skisserer for å hjelpe barna til å oppnå kunnskaper barnet trenger før det starter på skolen. I denne læringen er det viktig at personalet klarer å se helheten i fagområdene og arbeidsmetodene, og klarer å kombinere disse. Barna skal introduseres til matematikk på en undersøkende, lekende og eksperimenterende måte. De voksne skal tilrettelegge for dette (Jæger m. fl. 2019). Det er denne fremgangsmåten de voksne i barnehagen må huske på i sitt arbeide.

I denne bolken skal vi se på mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy i arbeidet med fagområdet antall, rom og form. De voksne skal være undrende sammen med barna, og være støttende til kunnskapservervelsen som barna skal gjøre seg. Det er skolebarna, 5 åringene som skal være med på aktiviteten med å utforske rom og antall med Blue-bot. Vi har introdusert barna for koding ved at de har brukt hverandre som roboter, se mitt tidligere blogginlegg fra 3. desember 2021, så barna er kjent med å gi kommandoer til roboten. Nå skal de få prøve seg på en ekte robot, en Blue-bot. Barnehagen valgte å kjøpe inn en Blue-bot og ikke en Bee-bot. Begge kan kodes med piler på ryggen, men på Blue-bot så kan barna se de digitale komponentene og dette gir innsikt i hvordan en robot ser ut innvendig, uten at man må ta skrujernet i hånd. Blue-boten kan også programmeres fra en iPad, noe Bee-boten ikke kan. Vi kjøpte også inn et ferdiglaget teppe med rutenett. Når vi blir mer sikre på bruken, kan vi utforske andre måter å bruke Blue-boten på.

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Koding med Blue-bot Barna jobber sammen to og to. De snakker sammen om løypa Blue-bot skal gå, og skriver ned kommandoene de må gi. Barna skal, på en morsom måte, få prøve å kode en robot. Barna må tenke forflytning i rom, altså rutenettet og kartert som de har til rådighet. Blue-bot, teppe med kart, ark og blyant. Det var en fin fortsettelse på at barna skulle kode hverandre. De fikk nå samarbeidet på en bedre måte da de var «jevnbyrdige», ikke «robot» og koder.

Det var ei stor nok gruppe med to barn på gruppa.

Refleksjon

Med erfaringene vi gjorde oss før jul, da barna kodet hverandre, så gikk vi nå videre med at barna skulle kode Blue-bot roboten. Det har vært en god øvelse å begynne på hverandre, da det hjelper barna til å lage algoritmer og kode hverandre, slik at programmering blir enklere å forstå for barna (Bølgan 2018 s. 125). Vi har valgt å la barna kode med å trykke på piltastene på ryggen av Blue-bot, etter hvert skal barna få bruke iPad’en til å kode med. Dette blir progresjonen. Barna begynte med å se på kartet på teppet og finne ruta Blue-bot skulle gå. Samtidig tegnet barna ned kommandoene på et ark, så det skulle blir lettere å kode roboten etterpå. Vi så at barna samarbeidet bedre siden de var «jevnbyrdige» i arbeidet, ikke «robot» og koder som når de kodet hverandre. Barna kunne snakke sammen og diskutere seg frem til riktig veivalg, de måtte bruke språket aktivt for å samarbeide. De må snakke sammen og bruke plasseringsord, som opp, ned, ved siden av, og foran, for å si til den andre hvor Blue-bot vil være på kartet når de har trykket på pilene. De utvikler også evnen til å orientere seg i rom. (Justnes 2018) (Carlsen m.fl. 2017).

Bilde fra Ylanite, Pixabay

Dette er ei fin oppgave for å gi barna begynnende kart og romforståelse. De lærer seg til å se sammenhengen med bevegelse og kart på en veldig konkret måte, da Blue-bot går over kartet for å komme frem. De må visualisere hvor Blue-bot er på kartet sitt når det skal gjøre en sving, etter å ha gått f.eks. 3 ruter. De må visualisere ruta Blue-bot skal gå for å styre unna hindringer som vi lager.

For videre jobb med digitale verktøy kommer vi til å bruke aktiviteter fra Bloggen til Marianne Undheim, www.digitalkreativitet.no,  som jeg oppdaget da vi lette etter referanse side for Blue-bot, det er en fin blogg med mange gode tips til forskjellig digitalt arbeid med barn.

 

Referanser

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Henriette Jæger, Margreth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Watherhous (2019). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Justnes, Camilla N. (2018) Kart og romforståelse: https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2018-04/Ressurshefte%20til%20kart%20og%20romforst%C3%A5else_4.pdf (Lenker til en ekstern side.) Matematikksenteret.

Kart og romforståelse: 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Martin Carlsen, Unni Wathne, & Gro Blomgren (2018). Matematikk for barnehagelærere, utgave 3.  Cappelen Damm Akademisk.

Undheim, Marianne (2016). https://www.digitalkreativitet.no//koding-med-blue-bot/

Lage spill i barnehagen

Plan og utformingen av spillet

I denne oppgava skal vi lage et spill sammen med barna. Spillet kan lages digitalt, analogt eller en kombinasjon. Jeg vil lage et memory spill, da det kan brukes av barn i forskjellig alder. Man kan forandre vanskelighetsgraden ved at de små bruker færre kort enn de større barna. Man kan også ha god nytte av å spille det med barn med spesielle behov også, og de blir integrert med de andre barna da de kan bruke det samme spillet. Dette gjør det kostnadsbesparende for barnehagen, da man bare trenger å lage ett sett som kan brukes av alle barna.

Det blir den største gruppa, 5 åringene, som får være med i utformingen av spillet. De skal få lov til å ta bilder med iPad, av lett gjenkjennelige objekter rundt om i barnehagen. Om man vil kan noen av bildene være av objekter som ikke kan flyttes, da kan man bruke spillkortene til orienteringsspill/skattejakt senere også. I orienteringsspill/skattejakt får barna et bilde og skal gå til det stedet, den tingen, som er avbildet for å få et nytt bilde der. Her kan løypa lages lang eller kort avhengig av alder og andre faktorer. Men over til memory spillet. Etter at barna har fotografert skal vi plukke ut et hensiktsmessig antall bilder, som skal bli spillkortene. Bildene kan redigeres, slik at de blir fine å bruke. Som en start velger jeg at vi skal plukke ut 24 bilder, dette blir 48 memory spillkort. Da har vi nok kort til å lage forskjellig vanskelighetsgrad for alle barna i barnehagen, 1-5 år. For å kunne gjøre forskjellige vanskelighetsgrader kan man for eksempel ta bilde av ting som er veldig forskjellig og ting som er like, men har forskjellig farge. Etter at bildene er printet ut, skal de lamineres så de ikke så lett skal gå i stykker (Undheim 2015).

Så kommer det morsomste, nå skal vi spille memory med spillkortene vi har laget selv.

Bilder fra spill-økta og produksjon

Collage fra produksjon og spilling. Bilde er gjengitt med tillatelse fra de foresatte.

Refleksjon

Barna var med og fant objekter som vi skulle fotografere. Vi snakket sammen og fant de bildene som skulle brukes. Barna likte bildene vi kunne redigere slik at det ikke var andre ting med på bildet, det lignet nok mer på de tradisjonelle memory spillene de er vant til. En annen gang vil vi prøve å åpne opp for at vi kan ha andre bilder. Det ble ikke prioritert denne gangen. En annen ting vi ble enige om, var å kanskje dekke baksiden av spillkortene med et slags mønster, for å pynte opp. Gode erfaringer som vi tar med oss videre.

Barna i dag er tidlig opptatt med spill og blir tidlig introdusert til dette ved at det i de fleste hjem i dag finnes et nettbrett, og i mange tilfeller har barnet et eget nettbrett, for ikke å okkupere foreldrene sitt nettbrett. Dette gjør at mange foreldre er skeptiske til at barna skal bruke tid på digitale medier i barnehagen. Derfor er det viktig at vi i barnehagen viser kreativ og god bruk av digitale medier når barna er i barnehagen. Vi må kunne vise foreldrene at vi har en pedagogisk tilnærming til bruk av digitale verktøy i barnehagen. At vi har en tanke og grunn for å bruke en app eller et digitalt verktøy, dette er noe foreldrene bør kunne kreve av oss. Derfor er det viktig at vi som jobber i barnehager utvikler kunnskap og kan se kvalitet i apper vi kan bruke med barna (Kvåle 2020). Men vi må selvfølgelig ikke ødelegge arbeidet med digitale verktøy, med at alt skal være kvalitet og slik ødelegger magien (Farre 2014). Men får barna være med og være kreative og bli engasjerte, kan de kanskje lære noe underveis (Farre 2014). Kanskje noe av denne kreativiteten vil smitte over til hjemmet, og foreldrene kan ta seg tid sammen med barnet og bruke digitale medier i en bedre setting, også hjemme. Barna hos oss syntes det var en spennende prosess der vi tok bilder, plukket ut bilder, redigerte de bildene som trengte litt finpuss og så lagde et spill ut av det. Barna ble aktive deltakere (Undheim 2015). Det virket som at barna fikk en fin introduksjon til en aktiv, ikke passiviserende, bruke av digitale medier. Og vi har fått tilbakemeldinger om at ute på bygda her hos oss, har det nå blitt laget flere memory spill på fritiden.

 

Referanser

Farre, C.F. (2014) Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget. Kap. 3

Undheim, M. (2015) Del gleder – digital kompetanse i barnehagen, GAN Aschehoug. Kap. 5

Kvåle, G. (2020) Literacy-syn og kvalitetstrekk ved apper – en artikkel fra utdanningsforskning

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.