Dette er et stort tema som krever mer tid enn et foreldremøte. Derfor vil det være en fin start på barnehageåret og komme innpå tanker rundt dette på første foreldremøte på høsten. Dette for å vise foreldrene at dette er noe som opptar barnehagen, og at vi vil ha foreldrene med på denne prosessen.
Det første foreldremøte har mange andre punkter som vi skal igjennom, men vi ønsker å sette av god tid til å belyse tankene våre og få en diskusjon sammen med foreldrene. Dette siden det skal være et samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, som skal være til beste for barnet (KD, 2017). Vi begynner denne bolken av foreldremøte med å dramatisere praksisfortellingen om Alban, en fra personalet er fortelleren i historien mens en annen av personalet kommer inn som en av foreldrene til Alban. På foreldremøte er foreldrene satt sammen på bord, disse bordene blir diskusjons grupper denne kvelden. Første diskusjon kommer etter dramatiseringen av historien om Albin. Det vi gir foreldrene som oppgave er å ha vekt på: Er om de enige i at barnehagen bør legge ut dette for alle, eller om dette er noe som tilhører hver og en familie. Foreldrene snakke sammen i 5 minutter og så ønsker vi å høre noen tanker fra foreldrene til problemstillingen i praksisfortellingen.
Etter dette gjør styrer greie for hva rammeplanen sier om vår jobb med å bidra til begynnende etisk forståelse for barna når det gjelder digitale medier (KD, 2017, s. 44-45). Og hvorfor vi skal lære opp barna til å ta gode etiske valg, slik at barna skal kunne ha gode liv i en digitalisert verden (Bergsjø, 2017) For at vi skal lære barna å ta gode etiske valg når det gjelder digitale medier, så må personalet og foreldrene ha en felles forståelse om hva gode etiske valg er når det gjelder digitale medier. Derfor ønsker jeg at foreldrene snakker sammen i 5 minutter om hva de mener er god etikk når det gjelder en digital verden. Dette håper vi at skal få i gang en god diskusjon i foreldregruppa. Her blir det en viktig jobb for styrer å styre diskusjonen.
I siste delen ønsker jeg å bruke praksisfortellingen om Vilde. Den tar opp fine etiske problemstillinger om man skal følge flertallet, eller om man skal høre på bare en. Og det skal bli spennende å høre om noen av foreldrene tenker etter det faktum at Vilde trekker tilbake tillatelsen til å bruke bildet, hvilke konsekvenser får det? Støtte hennes rett til å nekte og Matildes ønske om å vise fram bildet. Den voksne må balansere dette og utøve god digital dømmekraft. (Staksrud, 2019) Igjen får foreldrene 5 minutter til å diskutere sammen i gruppa, før vi avslutter sammen. I avslutningen vil jeg gjøre rede for at vi skal lære barna opp til å utøve digital dømmekraft og må derfor i situasjoner vise at barna har rett til å si nei til å bli tatt og publisert bilde av. Man kan forsøke, hvis man har tid, å redigere bilde slik at alle de berørte barna blir fornøyde. Men om vi til slutt ikke kan publisere bilde så er ønsket vårt at barna lærer noe av det, at det er lov å selv bestemme hva som skal på nett av bilder der barna er avbildet. Dette for å støtte og styrke barna i viktigheten av å kunne si nei. Siden barna sin hverdag blir mer og mer digitalisert, blir dette veldig viktig for barna (Bergsjø 2017)
I avslutningen til denne bolken på foreldremøtet så vil vi avtale et ekstra foreldremøte der dette vil bli tatt opp igjen. Her oppfordres det til at foreldrene gjerne sender inn tema eller spørsmål, om det er noe foreldrene ønsker vi skal se nærmere på, så tar vi det opp uten at noen trenger å stå fram med navn. Det er enklere og tryggere for foreldrene å ta opp ting når det gjøres på denne måten.
Kilder:
Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 11 (s. 213-231). Cappelen Damm Akademisk.
