I diskusjonsforumet tok jeg opp de voksne sin digitale kunnskap, og ofte mangelen på denne, og hvordan dette kunne gjøre det vanskeligere for de voksne å ta gode og veloverveide digitale etiske valg. Som jeg sier i diskusjonsforumet:
De voksne sitt forhold til digital kunnskap. Hvis de voksne er usikre på egen kunnskap, så mangler de ofte gode refleksjoner for å ta gode digitale valg. Da kan man komme opp i slike uønskede situasjoner som med Alban.
For å kunne ta gode etiske valg i jobben med digital kunnskap trenger den voksne i barnehagen kunnskap. Rammeplanen forventer at personalet skal utøve digital dømmekraft og videre skal formidle denne kunnskapen til barna så de også utvikler begynnende etisk forståelse til digitale medier (KD, 2017). Dette må ses i sammenheng med at den ansatte må ha kontroll på hva etikk er og se det i sammenheng med det juridiske og verdier som menneskeverd i jobben med å utvikle seg til å ta gode etiske valg Bergsjø, 2020)
Mange tok opp temaet om personale som manglet og var usikre på sin digitale kunnskap. Mange hadde opplevd at kommune, eier av barnehagen, hadde bestemt og lagt føringer for innholdet i barnehagen, men ikke kommet med tilfredsstillende opplæring. De voksne ble litt overlatt til seg selv. Dette skaper usikkerhet og frustrasjon og kan føre til dårlige digitale etiske valg. Den voksne må selvfølgelig ikke bare tenke her og nå, men også om bildet vil være ok for barnet å bli minnet på i fremtiden. Da barnehagen har juridisk fått lov av foreldrene, men må tenke på barnet og stille seg spørsmål om det er etisk å publisere bildet? Det er mange morsomme bilder som blir tatt, men det er opp til den voksne å utvise dømmekraft til å bestemme hva som skal deles (Staksrud, 2019).
Noen var også innom tidsbruk og da gjerne mangelen på tid i barnehagen. Dette er et tema som til stadighet vil være aktuelt i barnehagen. Da det er mange som trenger oppmerksomhet. Det kan da være fint, som noen påpekte at de fikk innspill av barna om, å se på og gå igjennom bildene som skal publiseres sammen med barna. Da kan barna gi umiddelbar respons og være medbestemmende i prosessen (KD, 2017)
Det siste jeg ønsker å reflektere over er det faktum at mange begynte på studiet, meg inkludert, i den tro at det skulle bli mye kunnskap om apper og digitale verktøy. Overraskelsen er derfor stor når vi oppdager at det er veldig mye som faktisk går på å bli mye mer bevist og reflektert over hva vi publiserer og hvorfor. Det samme gjelder også økende forståelse for hvorfor vi bruker digitalt utstyr, og hvordan vi bruker det sammen med barna.
Jeg ser at vi alle har fått mye å tenke på og reflektere over om hvordan vi har jobbet med digitale verktøy i barnehagen, og hvordan vi kommer til å jobbe med dette i fremtiden. Man kan se fra diskusjonsforumet at mange har fått mange nye tanker om det å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Og det er bra siden vi skal være med å forme fremtidige digitale medborgere.
Kilder:
Bergsjø, L.O., Eilifsen , M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 11 (s. 213-231). Cappelen Damm Akademisk.
