Plan og utformingen av spillet
I denne oppgava skal vi lage et spill sammen med barna. Spillet kan lages digitalt, analogt eller en kombinasjon. Jeg vil lage et memory spill, da det kan brukes av barn i forskjellig alder. Man kan forandre vanskelighetsgraden ved at de små bruker færre kort enn de større barna. Man kan også ha god nytte av å spille det med barn med spesielle behov også, og de blir integrert med de andre barna da de kan bruke det samme spillet. Dette gjør det kostnadsbesparende for barnehagen, da man bare trenger å lage ett sett som kan brukes av alle barna.
Det blir den største gruppa, 5 åringene, som får være med i utformingen av spillet. De skal få lov til å ta bilder med iPad, av lett gjenkjennelige objekter rundt om i barnehagen. Om man vil kan noen av bildene være av objekter som ikke kan flyttes, da kan man bruke spillkortene til orienteringsspill/skattejakt senere også. I orienteringsspill/skattejakt får barna et bilde og skal gå til det stedet, den tingen, som er avbildet for å få et nytt bilde der. Her kan løypa lages lang eller kort avhengig av alder og andre faktorer. Men over til memory spillet. Etter at barna har fotografert skal vi plukke ut et hensiktsmessig antall bilder, som skal bli spillkortene. Bildene kan redigeres, slik at de blir fine å bruke. Som en start velger jeg at vi skal plukke ut 24 bilder, dette blir 48 memory spillkort. Da har vi nok kort til å lage forskjellig vanskelighetsgrad for alle barna i barnehagen, 1-5 år. For å kunne gjøre forskjellige vanskelighetsgrader kan man for eksempel ta bilde av ting som er veldig forskjellig og ting som er like, men har forskjellig farge. Etter at bildene er printet ut, skal de lamineres så de ikke så lett skal gå i stykker (Undheim 2015).
Så kommer det morsomste, nå skal vi spille memory med spillkortene vi har laget selv.
Bilder fra spill-økta og produksjon
Refleksjon
Barna var med og fant objekter som vi skulle fotografere. Vi snakket sammen og fant de bildene som skulle brukes. Barna likte bildene vi kunne redigere slik at det ikke var andre ting med på bildet, det lignet nok mer på de tradisjonelle memory spillene de er vant til. En annen gang vil vi prøve å åpne opp for at vi kan ha andre bilder. Det ble ikke prioritert denne gangen. En annen ting vi ble enige om, var å kanskje dekke baksiden av spillkortene med et slags mønster, for å pynte opp. Gode erfaringer som vi tar med oss videre.
Barna i dag er tidlig opptatt med spill og blir tidlig introdusert til dette ved at det i de fleste hjem i dag finnes et nettbrett, og i mange tilfeller har barnet et eget nettbrett, for ikke å okkupere foreldrene sitt nettbrett. Dette gjør at mange foreldre er skeptiske til at barna skal bruke tid på digitale medier i barnehagen. Derfor er det viktig at vi i barnehagen viser kreativ og god bruk av digitale medier når barna er i barnehagen. Vi må kunne vise foreldrene at vi har en pedagogisk tilnærming til bruk av digitale verktøy i barnehagen. At vi har en tanke og grunn for å bruke en app eller et digitalt verktøy, dette er noe foreldrene bør kunne kreve av oss. Derfor er det viktig at vi som jobber i barnehager utvikler kunnskap og kan se kvalitet i apper vi kan bruke med barna (Kvåle 2020). Men vi må selvfølgelig ikke ødelegge arbeidet med digitale verktøy, med at alt skal være kvalitet og slik ødelegger magien (Farre 2014). Men får barna være med og være kreative og bli engasjerte, kan de kanskje lære noe underveis (Farre 2014). Kanskje noe av denne kreativiteten vil smitte over til hjemmet, og foreldrene kan ta seg tid sammen med barnet og bruke digitale medier i en bedre setting, også hjemme. Barna hos oss syntes det var en spennende prosess der vi tok bilder, plukket ut bilder, redigerte de bildene som trengte litt finpuss og så lagde et spill ut av det. Barna ble aktive deltakere (Undheim 2015). Det virket som at barna fikk en fin introduksjon til en aktiv, ikke passiviserende, bruke av digitale medier. Og vi har fått tilbakemeldinger om at ute på bygda her hos oss, har det nå blitt laget flere memory spill på fritiden.
Referanser
Farre, C.F. (2014) Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget. Kap. 3
Undheim, M. (2015) Del gleder – digital kompetanse i barnehagen, GAN Aschehoug. Kap. 5
Kvåle, G. (2020) Literacy-syn og kvalitetstrekk ved apper – en artikkel fra utdanningsforskning
