Synliggjøring av naturfenomen med hjelp av digitale verktøy

Foto privat

For å forklare at noe er kjedelig og langdrygt bruker vi gjerne uttrykk som – «Det er like kjedelig som å se snø smelte». I skrivende stund er det mars og snøen og isen begynner å smelte. Barna kan se at fra dag til dag så kommer det mer og mer asfalt til syne i barnehagen. Men tenker de over hva det er som skjer? Eller tror de at det er noen som kommer og måker vekk litt snø hver natt? For at barna skal kunne få hjelp til å skjønne prinsippet om at snø smelter, og blir til det vannet som de elsker å leke med i barnehagen, kan det være nyttig å bruke et GoPro kamera og bruke Time-lapse for at barna skal få se hva som skjer med snøen når den smelter. Fordelen med dette er at vi slipper å sitte og følge med på snø som smelter, for det er som kjent veldig kjedelig å se på.

 

Foto privat

Aktiviteten

Vi skal altså filme snø som smelter. For å få litt fortgang på smeltinga kan vi ta med snø inn i barnehagen og smelte det der. Vi kan legge det oppi ei langpanne og sette denne inne over natta, da vil langpanna holde på vannet etter at snøen har smelta. Vi kan også ta forskjellig type snø, hardpakket og løs, samt ta med en isklump. Dette for å se forskjellen på hva som smelter fort og senere. Barna er med og setter opp forsøket. De er med ut og finner forskjellig type snø, og er med i samtalen om hva slags snø type vi skal bruke. Her kan den voksne sette i gang en fin samtale med undring der vi prøver å tenke oss fram til resultatet. Hva smelter fortest og liknende spørsmål kan den voksne bruke for å få i gang samtalen. Videre kan barna være med å finne ut hvor kameraet bør stå for at vi skal få best mulig bilder. Så skal vi la varmen gjøre sitt og glede oss til å se resultatet neste dag. Resultatet lot ikke vente på seg og kan ses her.

 

Refleksjon

Teknologi har en fascinasjonskraft på barn, og dette kan og bør utnyttes av pedagoger. (Sandvik og Tandberg 2019, side 159)

Som sitatet ovenfor henviser til så kan og bør pedagogen benytte seg av digitale hjelpemidler sammen med barna. Dette for at barna skal få et annet bruksområde for digitale hjelpemidler, ikke bare til passiv underholdning, men også for at vi kan se og lære noe på en bedre måte ved å ta i bruk de hjelpemidlene vi har. Rammeplanen oppfordrer også til at barna skal få erfaring med å bruke teknologi, og gjerne i utforskning av naturen og naturvitenskapelige fenomener (Kunnskapsdepartementet 2017). I dette tilfellet tillot teknologien at vi kunne få se hva som skjedde med snøen som vi satte inn over natta. Det tillot oss også å forvandle mange timer til en film på litt over et minutt med film. Forandringen på snøen blir også tydeligere når filmen er kort og før bildet er ferskt i minnet når man kommer til vanndammen som vises til slutt. Vi velger derfor å bruke digitale verktøy for å la barna på en enklere måte, enn å sitte i flere timer og se på at snøen smelter, kunne se hva som skjer med snøen når den smelter. De digitale verktøyene blir da et supplement for pedagogen i hans pedagogiske verktøykiste (Vaags og Sandø 2021)

De voksne trengte kunnskap til hvordan man bruker GoPro kameraet, og hvordan Time-laps funksjonen fungerer. De måtte ta stilling til hvor mange sekunder som skulle gå mellom hvert bilde for at filmen skulle vise fremgangen på en grei måte. De måtte vurdere hva barna kunne være delaktige i og hva den voksne burde gjøre. Det digitale verktøyet bør være hensiktsmessig til oppgaven. Vi kunne selvfølgelig brukt en iPad til å ta opp filmen, men valgte et GoPro kamera da det er enklere å feste i noe så det holder seg stødig. Følger med mange forskjellige måter å feste det, kontra iPadden.

I forsøket vårt kom barna til barnehagen neste dag, og spenningen var stor. I langpanna som vi satte i en gang dagen før var snøen og isen nå forvandlet til vann. Hvor hadde snøen og isen tatt veien? Her ville vi før måttet snakke sammen og filosofere sammen med barna om hva som hadde skjedd, noe som selvfølgelig også ble gjort. Men ettersom vi nå hadde mulighet til å vise Time-lapse filmen av hva som virkelig hadde skjedd, så fikk diskusjonen en annen betydning. Barna fikk bekreftet og/eller avkreftet sine antagelser. De fikk et entydig bevis for hva som hadde skjedd. De hadde drevet forskning på et naturfenomen, og de kunne forklare de mindre barna når de kom ut hva som skjedde med snøen og isen nå på våren.

 

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Sandvik, M., & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Digitale barnehagepraksiser. Cappelen Damm Akademisk.

Vaags, Agnete og Sandø, Heidi. (2021). https://skrivesenteret.no/ressurs/digitale-moteplasser-i-barnehagen/#-barn-som-produsenter-i-mtet-med-digitale-verkty-  NTNU.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.