Mappekomponent Modul 8

Bildet er tatt av Mystic Art Design fra Pixabay

Da har vi kommet til Rammeplanens fagområde kommunikasjon, språk og tekst (Kunnskapsdepartementet 2017). Her jobbet vi sammen med barna for å lage en e-bok. Applikasjonen vi har brukt er Book Creator. Barnegruppa som ble valgt er 5 åringene, da de er de eldste i barnehagen og har mest erfaring meg digitale verktøy. I den gruppa er det 6 barn.

Til inspirasjon for vårt prosjekt med å lage en e-bok sammen med barna har vi sett på hvordan Ann-Hege Lorvik Waterhouse (i Jæger m.fl. 2019) gjorde sitt prosjekt Kneippbrød og piksler. Der hun valgte boka om Arkimedes og brødskiva (Sande og Moursund, 2007), valgte jeg å bruke boka Venner av Brænne og Dybvig (2005). Dette er ei bok som jeg personlig synes har en fin karikaturisk strek og morsomme tegninger som barna satte pris på. Temaet fungerte veldig fint å bruke i vår barnehage da vi nå jobber med vennskap. Boka handler om dyrene på gården som besøker hverandre for å se hvordan de andre lever. De lærer at de spiser og bor forskjellig fra hverandre, men har det felles at de bor på samme gård og trives godt der. Vi dro parallellen med at vi også er forskjellige, bor i forskjellige hus og leiligheter. Men vi bor alle på samme sted. Selv om vi kommer fra ei lita bygd på Hedmarken så er det mange barn fra forskjellige land i barnehagen, så boka passer godt som tema.

Boka er godt kjent for barna, da vi har lest den flere ganger. Vi tok lærdom av prosjektet til Waterhouse og fotograferte sidene og viste de på lerret med projektor, mens vi leste fra boka. Da fikk alle se, og det ble litt mindre knuffing.  Så fikk barna hjemmelekser, de skulle ta bilde av huset eller leiligheten sin og rommet sitt. De måtte få litt hjelp av foreldrene sine, samt låne telefonen til å ta bilde med. Bildene ble sendt til barnehagen. Så fikk barna lov til å ta bilde av matpakka si, for å vise hva de spiste. Barna fikk selv bestemme om de også ville være med på noen av bildene eller ikke, slik fikk barna mulighet til også å øve seg i digital dømmekraft, samt lære at de har et valg og at dette blir respektert (Bergsjø 2020).  I Book Creator fikk barna hver sine sider, der bildene skulle legges inn og barna fikk lov til å snakke litt om bildene, de som ville/kunne fikk også lov til å sette inn tekst. Til slutt tok vi et utsnitt fra Google Earth av bygda vår, for å vise barna at selv om vi bodde forskjellig, spiste litt ulikt, så bodde vi fortsatt i samme bygd.

 

Refleksjon

Vi var heldige som hadde ei skolestartergruppe som var på 6 barn, så gruppa gjorde seg selv. Det var også en grei størrelse med tanke på at det skulle bli et mangfold. Gruppa består av 5 barn fra Norge og et barn som bor på det lokale mottakssenteret. I tillegg var det forskjellige boformer, noen bor i leilighet, noen bor i vanlig hus og andre bor på gård. Og jobbe med boka og produsere sin egen bok på denne måten har vært bra for gruppa. Vi ser det øker forståelsen for teksten for alle barna. Da det er flere av barna som kan være senere ute med språk og språkforståelsen. Men spesielt så vi en god nytte for det fremmedspråklige barnet, slik det snakkes om i artikkelen til Waterhouse (Waterhouse i Jæger m.fl. 2019). Å jobbe med teksten på denne måten, samt at barna selv får delta, gjør at forståelsen for tekst og innhold blir bedre for barna. Dette fikk vi bekreftet ved at vi hørte barna snakke om innholdet i boka i frileken.

Ved å jobbe med teksten på denne måten, som var ny for oss, fikk vi med oss flere av barna. De som ikke er like ivrige når vi leser fra bok, syntes det var spennende å se boka projisert på lerret. Ved å la barna bruke sin digitale kompetanse ved å ta bilder hjemme og i barnehagen, fikk barna bruke sin kompetanse. Så fikk barna lov til å snakke om bildene for de andre barna, da fikk de litt stille barna også tid og mulighet til å si noe i plenum uten å måtte kjempe med de andre om oppmerksomhet og tid, da alle fikk sin egen tid til å snakke. Barna fikk da også øvd begreper og forståelsen av disse (Bølgan, 2018). Det var mange av barna som fint klarte å snakke om sine bilder, men til de som syntes dette var vanskelig var den voksne behjelpelig med ledende spørsmål for å få barnet i gang. Ved å la barna være en aktiv del i arbeidet, med å dokumentere og snakke, får barna erfaring fra å være produsenter av innhold og ikke bare konsumenter (Dardanou 2021).

På oss voksne virket det som at barna hadde godt utbytte av denne måten å jobbe med tekst på. Alle fikk utfordret og brukt sine kompetanser i sitt eget tempo, og nivå. De voksne var støttende til det barna gjorde, uten å prøve å ta for mye plass, men la barna få være de som hadde regien. Dette er en arbeidsmåte vi voksne også har lært mye av, og kommer til å benytte oss av igjen.

 

 

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).  Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Brænne, Trond og Dybvig, Per. (2005) Venner. Aschehoug

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Waterhouse, A-H.L. (2019). Kneippbrød og piksler – med bildeboka ut i rommet gjennom visuelle og romlige transformasjoner. I Jæger, M.S. & Waterhouse, A-H.L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Mappekomponent Modul 7

Foto privat

Da har vi kommet til Rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. Dette fagområdet strekker seg fra lokalkunnskap til menneskerettighetene og demokrati. I denne oppgava kommer jeg til å legge vekt på punktene om at barnehagen skal bidra til at barna skal få utforske ulike landskap, bli bedre kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lære seg og ferdes trygt, samt blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 56-57).

Opplegget som vi ønsker å gjøre med barna velger jeg å kalle for en «Interaktiv tur», eller turer, da vi kommer til å måtte ta flere turer til forskjellige steder i bygda for å få med oss litt av historien til bygda. Vi kommer til å forberede turene med å lage QR-koder, printet på papir og laminert, som vi enten har med i sekken, eller har hengt ut i naturen eller de stedene vi skal besøke. Da kan barna også gå på en QR-kode skattejakt. Det vil også være steder der det er naturlig å utforske stedet videre med ett inspeksjonskamera eller et GoPro kamera, som kan senkes ned, eller løftes opp for å gi bedre oversikt. Om man er heldig å ha en drone, er selvsagt den et fint hjelpemiddel slik at barna, med et annet perspektiv, kan se hva som er rundt dem.

QR-kode – Filmen om Stubbert

For å lage små videoklipp der barna blir fortalt om det som er rundt dem, kan vi også bruke Chatter kid, og la ett tre fortelle dem om skogen og livsløpet til treet. Treet vokser, det blir hugget, hva blir treet til, nytt tre vokser opp av frøet til det «gamle treet». Appen Hidden kan også være fin å bruke for å se om det er noe interessant i nærheten av barnehagen. Den viser alt fra steder der det er funnet gamle skatter som f.eks. gamle søljer og penger, til å fortelle om litt historie til stedene som er avmerket. Kan være et godt utgangspunkt til å utforske nærmere. Kanskje til og med ved hjelp av en metalldetektor, for å finne skatter selv.

En tilleggsaktivitet er å gi barna mulighet til å være med å lage et «lokal tv» innslag der de forteller om stedet de besøker, og hva de nå vet om dette stedet. Når man kommer tilbake til barnehagen kan det redigeres sammen med barna og legges ut på barnehagen sin Youtube kanal. Der kan man velge om man vil legge det ut offentlig eller om man bare skal vise det til inviterte, altså foreldrene. For å respektere barna våre legges aldri et slik innslag ut på åpen side, kun med invitasjon. Og selvfølgelig må man sjekke at foreldrene har godkjent at film av barna kan legges ut på nettet og ikke minst skal barna også godkjenne at filmen deres legges ut så de andre foreldrene kan se den. Dette for å vise barna at de blir respektert og deres mening betyr noe når det gjelder hva som skal ut på nett av dem selv. (Bergsjø m.fl. 2020)

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Interaktiv tur

 

Bruke forhånds lagede qr koder til å få informasjon om det stedet man er. For få inn læring om det stedet man er. iPad, iPhone, ferdige qr koder. Qr kodene fungerte fint, Noe av innholdet fungerte bedre enn andre, så det må vi ta med oss videre.
Lage et «lokal tv» innslag der barna forteller om det de har lært om på stedet de er.

 

Filme barna med en iPhone eller iPad, der de forteller om det de har lært om et sted eller historien til et sted. For å gi barna gleden ved å vise hva de har lært, uttrykke seg og øve på å være i fokus, ved å bli filmet. iPhone og/eller iPad. Noen syntes det var skummelt å bli filmet, og noen syntes det var rart å se seg på skjermen etterpå. De fleste syntes det var morsomt. Foreldrene koste seg og sa de hadde sett nyhetsinnslaget mange ganger sammen med barnet.

 

Refleksjon

IKT i barnehagen er i utgangspunktet ikke noe nytt, det ble omtalt første gangen i den første rammeplanen som kom i 1995 (Bølgan 2018). Likevel er kompetansenivået og holdningene de ansatte har til IKT og jobbing med digitale verktøy i barnehagen fortsatt veldig forskjellig. Men som vi viser her så kan bruk av digitale verktøy på en tur omvandle hele turen fra å være en kamp mot klokka for å rekke fram til et sted for å spise, leke litt og så gå tilbake til barnehagen. Til å bli en tur der barna gleder seg til å gå rundt neste sving, for å se om det er noe nytt og spennende som skal skje der. Det viser også IKT skeptikerne, som det vil være noen av i de fleste barnehager, at lek med IKT og digitale verktøy kan være spennende. Og om det blir gjort på en god måte, kan det også være lærerikt. Skeptikerne vil da kanskje se at ved å arbeide med digitale verktøy og bruke disse på en god pedagogisk måte, så kan barna igjen få andre holdninger til bruk av digitale verktøy. At de ikke bare er til passiv underholdning. At det digitale verktøyet får sin faste plass i tursekken på linje med matpakka, som Geir Valøen sier i videoen (ca. 5:18 inn i videoen). (Skagen og Valøen 2021a) Om det digitale utstyret får en fast plass med på tur, eller som pedagogisk verktøy i barnehagen, vil forhåpentlig skeptikerne se at det er et godt verktøy, på lik linje med tradisjonelle konkreter som brukes i alle barnehager hver dag (Plowman og Stephen (2003) i Carlsen 2013)

Det har vært et morsomt og lærerikt prosjekt, der både voksne og barn har lært mange nye ting om nærmiljøet sitt. Og vi ser at vi skal tilbake for å utforske noen av stedene litt nærmere. Vi har lært oss til at innslagene som kommer fram med qr kodene kunne i noen tilfeller kanskje være litt for lange. Vi har funnet ut at for oss fungerer de bedre når de er korte og konsise. Det viktigste er at de bidrar til mye god læring for store og små.

 

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Skagen, S.E og Valøen, G. (2021). Det digitale uterom. (Film i to deler). 7.6 Det digitale uterom, del 1: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com) og 7.7 Det digitale uterom, del 2: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com)

Mappekomponent Modul 6

Bilde fra Geralt, Pixabay

Antall, rom og form, er et av de syv fagområdene i rammeplanen. Her skal personalet i barnehagen drive lekende og undersøkende arbeid sammen med barna (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette ble nevnt for første gang i rammeplanen som kom i 2006. Det var også i 2006 at myndighetene for første gang inkluderte IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i den pedagogiske virksomheten (Carlsen 2013). I den samme artikkelen av Carlsen (2013) kan vi lese at Plowman og Stephen (2003) støttet at det var gode arbeidsmetoder å bruke digitale verktøy i læringen, som et supplement til de andre tradisjonelle verktøyene som blir brukt, nemlig bøker og konkreter.

Den Norske barnehagen er ikke en skole, men andre land bruker skole som arbeidsmetode for barn i alderen 3-5 år. Som for eksempel Spania som jeg har jobb erfaring fra. Her satt 3-5 åringene ved pulter og fikk sin læring fra en lærer som, i mitt tilfelle, hadde eneansvaret for en klasse på 20-24 elever. Det var ingen assistenter som hjalp til. Barna hadde noen leker som ble tatt frem i 5-10 minutters bolker mellom timene. De var ute på en lekeplass i noen få friminutt, og hvis det regnet var de inne. De lærte å regne, skrive/lese og engelsk. Den Norske barnehagen er på mange måter strake motsetningen. Vi har mye frilek, og voksenstyrt lek. I disse aktivitetene kreves det at pedagogen og assistenten/fagarbeideren er på og har med seg rammeplanen med sine syv fagområder samt arbeidsmåtene denne skisserer for å hjelpe barna til å oppnå kunnskaper barnet trenger før det starter på skolen. I denne læringen er det viktig at personalet klarer å se helheten i fagområdene og arbeidsmetodene, og klarer å kombinere disse. Barna skal introduseres til matematikk på en undersøkende, lekende og eksperimenterende måte. De voksne skal tilrettelegge for dette (Jæger m. fl. 2019). Det er denne fremgangsmåten de voksne i barnehagen må huske på i sitt arbeide.

I denne bolken skal vi se på mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy i arbeidet med fagområdet antall, rom og form. De voksne skal være undrende sammen med barna, og være støttende til kunnskapservervelsen som barna skal gjøre seg. Det er skolebarna, 5 åringene som skal være med på aktiviteten med å utforske rom og antall med Blue-bot. Vi har introdusert barna for koding ved at de har brukt hverandre som roboter, se mitt tidligere blogginlegg fra 3. desember 2021, så barna er kjent med å gi kommandoer til roboten. Nå skal de få prøve seg på en ekte robot, en Blue-bot. Barnehagen valgte å kjøpe inn en Blue-bot og ikke en Bee-bot. Begge kan kodes med piler på ryggen, men på Blue-bot så kan barna se de digitale komponentene og dette gir innsikt i hvordan en robot ser ut innvendig, uten at man må ta skrujernet i hånd. Blue-boten kan også programmeres fra en iPad, noe Bee-boten ikke kan. Vi kjøpte også inn et ferdiglaget teppe med rutenett. Når vi blir mer sikre på bruken, kan vi utforske andre måter å bruke Blue-boten på.

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Koding med Blue-bot Barna jobber sammen to og to. De snakker sammen om løypa Blue-bot skal gå, og skriver ned kommandoene de må gi. Barna skal, på en morsom måte, få prøve å kode en robot. Barna må tenke forflytning i rom, altså rutenettet og kartert som de har til rådighet. Blue-bot, teppe med kart, ark og blyant. Det var en fin fortsettelse på at barna skulle kode hverandre. De fikk nå samarbeidet på en bedre måte da de var «jevnbyrdige», ikke «robot» og koder.

Det var ei stor nok gruppe med to barn på gruppa.

Refleksjon

Med erfaringene vi gjorde oss før jul, da barna kodet hverandre, så gikk vi nå videre med at barna skulle kode Blue-bot roboten. Det har vært en god øvelse å begynne på hverandre, da det hjelper barna til å lage algoritmer og kode hverandre, slik at programmering blir enklere å forstå for barna (Bølgan 2018 s. 125). Vi har valgt å la barna kode med å trykke på piltastene på ryggen av Blue-bot, etter hvert skal barna få bruke iPad’en til å kode med. Dette blir progresjonen. Barna begynte med å se på kartet på teppet og finne ruta Blue-bot skulle gå. Samtidig tegnet barna ned kommandoene på et ark, så det skulle blir lettere å kode roboten etterpå. Vi så at barna samarbeidet bedre siden de var «jevnbyrdige» i arbeidet, ikke «robot» og koder som når de kodet hverandre. Barna kunne snakke sammen og diskutere seg frem til riktig veivalg, de måtte bruke språket aktivt for å samarbeide. De må snakke sammen og bruke plasseringsord, som opp, ned, ved siden av, og foran, for å si til den andre hvor Blue-bot vil være på kartet når de har trykket på pilene. De utvikler også evnen til å orientere seg i rom. (Justnes 2018) (Carlsen m.fl. 2017).

Bilde fra Ylanite, Pixabay

Dette er ei fin oppgave for å gi barna begynnende kart og romforståelse. De lærer seg til å se sammenhengen med bevegelse og kart på en veldig konkret måte, da Blue-bot går over kartet for å komme frem. De må visualisere hvor Blue-bot er på kartet sitt når det skal gjøre en sving, etter å ha gått f.eks. 3 ruter. De må visualisere ruta Blue-bot skal gå for å styre unna hindringer som vi lager.

For videre jobb med digitale verktøy kommer vi til å bruke aktiviteter fra Bloggen til Marianne Undheim, www.digitalkreativitet.no,  som jeg oppdaget da vi lette etter referanse side for Blue-bot, det er en fin blogg med mange gode tips til forskjellig digitalt arbeid med barn.

 

Referanser

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Henriette Jæger, Margreth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Watherhous (2019). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Justnes, Camilla N. (2018) Kart og romforståelse: https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2018-04/Ressurshefte%20til%20kart%20og%20romforst%C3%A5else_4.pdf (Lenker til en ekstern side.) Matematikksenteret.

Kart og romforståelse: 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Martin Carlsen, Unni Wathne, & Gro Blomgren (2018). Matematikk for barnehagelærere, utgave 3.  Cappelen Damm Akademisk.

Undheim, Marianne (2016). https://www.digitalkreativitet.no//koding-med-blue-bot/

Synliggjøring av naturfenomen med hjelp av digitale verktøy

Foto privat

For å forklare at noe er kjedelig og langdrygt bruker vi gjerne uttrykk som – «Det er like kjedelig som å se snø smelte». I skrivende stund er det mars og snøen og isen begynner å smelte. Barna kan se at fra dag til dag så kommer det mer og mer asfalt til syne i barnehagen. Men tenker de over hva det er som skjer? Eller tror de at det er noen som kommer og måker vekk litt snø hver natt? For at barna skal kunne få hjelp til å skjønne prinsippet om at snø smelter, og blir til det vannet som de elsker å leke med i barnehagen, kan det være nyttig å bruke et GoPro kamera og bruke Time-lapse for at barna skal få se hva som skjer med snøen når den smelter. Fordelen med dette er at vi slipper å sitte og følge med på snø som smelter, for det er som kjent veldig kjedelig å se på.

 

Foto privat

Aktiviteten

Vi skal altså filme snø som smelter. For å få litt fortgang på smeltinga kan vi ta med snø inn i barnehagen og smelte det der. Vi kan legge det oppi ei langpanne og sette denne inne over natta, da vil langpanna holde på vannet etter at snøen har smelta. Vi kan også ta forskjellig type snø, hardpakket og løs, samt ta med en isklump. Dette for å se forskjellen på hva som smelter fort og senere. Barna er med og setter opp forsøket. De er med ut og finner forskjellig type snø, og er med i samtalen om hva slags snø type vi skal bruke. Her kan den voksne sette i gang en fin samtale med undring der vi prøver å tenke oss fram til resultatet. Hva smelter fortest og liknende spørsmål kan den voksne bruke for å få i gang samtalen. Videre kan barna være med å finne ut hvor kameraet bør stå for at vi skal få best mulig bilder. Så skal vi la varmen gjøre sitt og glede oss til å se resultatet neste dag. Resultatet lot ikke vente på seg og kan ses her.

 

Refleksjon

Teknologi har en fascinasjonskraft på barn, og dette kan og bør utnyttes av pedagoger. (Sandvik og Tandberg 2019, side 159)

Som sitatet ovenfor henviser til så kan og bør pedagogen benytte seg av digitale hjelpemidler sammen med barna. Dette for at barna skal få et annet bruksområde for digitale hjelpemidler, ikke bare til passiv underholdning, men også for at vi kan se og lære noe på en bedre måte ved å ta i bruk de hjelpemidlene vi har. Rammeplanen oppfordrer også til at barna skal få erfaring med å bruke teknologi, og gjerne i utforskning av naturen og naturvitenskapelige fenomener (Kunnskapsdepartementet 2017). I dette tilfellet tillot teknologien at vi kunne få se hva som skjedde med snøen som vi satte inn over natta. Det tillot oss også å forvandle mange timer til en film på litt over et minutt med film. Forandringen på snøen blir også tydeligere når filmen er kort og før bildet er ferskt i minnet når man kommer til vanndammen som vises til slutt. Vi velger derfor å bruke digitale verktøy for å la barna på en enklere måte, enn å sitte i flere timer og se på at snøen smelter, kunne se hva som skjer med snøen når den smelter. De digitale verktøyene blir da et supplement for pedagogen i hans pedagogiske verktøykiste (Vaags og Sandø 2021)

De voksne trengte kunnskap til hvordan man bruker GoPro kameraet, og hvordan Time-laps funksjonen fungerer. De måtte ta stilling til hvor mange sekunder som skulle gå mellom hvert bilde for at filmen skulle vise fremgangen på en grei måte. De måtte vurdere hva barna kunne være delaktige i og hva den voksne burde gjøre. Det digitale verktøyet bør være hensiktsmessig til oppgaven. Vi kunne selvfølgelig brukt en iPad til å ta opp filmen, men valgte et GoPro kamera da det er enklere å feste i noe så det holder seg stødig. Følger med mange forskjellige måter å feste det, kontra iPadden.

I forsøket vårt kom barna til barnehagen neste dag, og spenningen var stor. I langpanna som vi satte i en gang dagen før var snøen og isen nå forvandlet til vann. Hvor hadde snøen og isen tatt veien? Her ville vi før måttet snakke sammen og filosofere sammen med barna om hva som hadde skjedd, noe som selvfølgelig også ble gjort. Men ettersom vi nå hadde mulighet til å vise Time-lapse filmen av hva som virkelig hadde skjedd, så fikk diskusjonen en annen betydning. Barna fikk bekreftet og/eller avkreftet sine antagelser. De fikk et entydig bevis for hva som hadde skjedd. De hadde drevet forskning på et naturfenomen, og de kunne forklare de mindre barna når de kom ut hva som skjedde med snøen og isen nå på våren.

 

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Sandvik, M., & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Digitale barnehagepraksiser. Cappelen Damm Akademisk.

Vaags, Agnete og Sandø, Heidi. (2021). https://skrivesenteret.no/ressurs/digitale-moteplasser-i-barnehagen/#-barn-som-produsenter-i-mtet-med-digitale-verkty-  NTNU.

Hovedoppgaven Modul 4

Bildet er tatt av Antonio López fra Pixabay

I denne oppgava skal vi jobbe med kunst, kultur og kreativitet, som er det 3 av 7 fagområder i Rammeplanen for barnehager i Norge (Kunnskapsdepartementer 2017). Det er hyggelig å se at kunst, kultur og kreativitet er satt opp som 3. fagområdet. Om det er satt opp etter hva som er ansett som viktigst eller tilfeldig vites ikke, men vi kan jo anta at ved å sette det høyt oppe så viser det hvor stor plass det er ment å ha i de norske barnehagene. Ikke som Ken Robinson (2006) snakker om i sin Ted Talk, om at i skolen så blir dette fagområdet vurdert langt nede og ødelegger kreativiteten til barn og unge. Som han snakker om i sin Ted Talk så er dette fagområdet viktig å gi barna tilgang til for å utvikle individeten og kreativiteten.

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Se på kunst malerier

 

Vi projiserer bilder av kunstmalerier med projektor på lerretet Bildene blir store og alle barna kan se, istedenfor å se i ei bok eller en utskrift. Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad
Samtale om kunstmaleriene

 

Vi samtaler med barna om hva vi ser på bildene. Om hva folkene på bildene tenker og føler for slags sinnsstemning

 

For at barna skal få kjenne på følelsene til folkene i bildet, stemningen i bildet. Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad
Barna velger sammen et bilde som de bruker til inspirasjon for å tegne/male et bilde selv Sammen velger vi ut et bilde som blir vist på lerret med projektor. Barna bruker bilde som inspirasjon og lager sin versjon av bildet. Så barna kan bli kjent med bildet og detaljene, stemningen i bildet på en annen måte. Jobbe litt mer med bildet. Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad
Velge ut noen bilder og lage en montasje i appen Chatterpix

 

Vi velger et bilde, gjerne av en person, og laster opp dette i Chatterpix.

Så kan vi ta opp hva som ble sagt om stemningen/følelsen i bildet. Det kan gjerne være et barn som snakker. Så viser vi det med prosjektoren på lerretet etterpå

For at barna skal kunne vise for hverandre hva de tenker om bildet. Kan være tryggere for de usikre å gjøre det slik.

For å lære seg å jobbe med digitale verktøy

Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad /smart telefon

Aktivitetsplan trykk lenke for et bedre bilde av aktivitetsplanen.

Refleksjon

Til dette arbeidet valgte vi oss førskolegruppa, siden de er 6 stykker og kan være med og gjøre flere ting selv. De trenger at vi er der og støtter, men klarer mye mer enn barna i de yngre aldersgruppene (Dardanau m.fl. 2021). Videre velger pedagogen ut noen forskjellige bilder som denne vil presentere for barna. Vi valgte ut bilder med litt forskjellige motiver. Noen bilder var naturbilder og andre var av folk. Noen av bildene var gamle, som Tiedeman og Gude sitt «Brudeferd i Hardanger», og andre var mer moderne som Pushwagner sitt «Sett Match». Ved å bruke projektoren og vise fram det store bildet på lerretet kunne barna komme nærmere bildet for å få med seg flere detaljer. Vi lot barna komme helt fram til lerretet så de kunne studere bildene så nærme de ville. Noen av dem sa at de følte at de nesten var i bildet. Dette er noe vi ikke kunne gjøre uten å bruke digitale hjelpemidler. Da vi forsøkte uten digitale hjelpemidler, måtte vi bruke ei kunstbok så barna kunne se i den. Det ble trangt om plassen og flere av barna «gav» litt opp. Da vi prøvde å ha opp bare to og to ble neste gruppe utålmodige. De hørte kommentarene til de som fikk se og ville være med. Vi fikk flere kommentarer om bildet og følelsene/sinnsstemningene i bildet da alle kunne være med å snakke om bildet samtidig. Som Engenes og Waterhouse snakker om i «Deltakelse i valsetakt med digitale mellomspill i Jæger m.fl. 2019, så er det viktig for barna å gjøre og oppleve det kunstneriske sammen. Da barna skulle lage egne bilder så vi også forskjell på de bildene som ble laget fra bok og de som ble laget fra de projiserte bildene. Detaljnivået var større når barna kunne se på det store bildet mens de arbeidet med sitt eget. Da vi jobbet med digitale verktøy, kunne vi også bruke Chatterpix. Dette tillot at barna kunne være med og sette ord på bildene på en morsom måte. De syntes det var veldig stas og vise det til de andre barna. Da jeg ikke ikke har mulighet til å vise barna sitt verk, laget jeg min egen der jeg har brukt det barna har sagt ordrett slik de sa det: Klikk her for å se. Jeg tror barna fikk jobbet med bildene på en mye bedre måte når vi turte å ta i bruk digitale verktøy inn i arbeidet.

 

Referanser

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Jæger, H., Sanvik, M. & Waterhouse, A.-H. L. (Red.). (2019). Digitale barnehagepraksiser.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Robinson, Ken (2006). Do school kill creativity? https://www.ted.com/talks/sir_ken_robinson_do_schools_kill_creativity/transcript?language=nb#t-34287

Hovedoppgaven Modul 3

Kropp, bevegelse og helse er et fagområde i Rammeplanen for barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette er ting som naturlig hører sammen, men når folk snakker om det er det ikke for alle forbundet med jobbing med digitale verktøy (Bølgan 2018). Dette er i forandring. Stadig flere barnehager tar med jobbing med digitale verktøy ut fra barnehagen og ut. Dette kan være GPS gjemsel, (et barn gjemmer seg, den voksne markerer gjemmestedet med GPS’en og går tilbake til barnet som skal lete. Dette barnet vil da gå etter GPS’en for å finne barnet som har gjemt seg. Det blir nesten som Geocaching), Geocaching (her må du laste ned appen på telefonen og bruke telefonens GPS for å finne det andre har gjemt) og tegning på et kart med GPS tracker (slik som ble gjort i Kongen befaler på TvNorge). Dette er bare noen av tingene som kan gjøres med digitale verktøy ute i barnehagen. Felles for alle disse eksemplene er at barna må bevege seg for at det skal bli noen resultater. Samt at det er fine aktiviteter for å aktivisere barna på turen, om været for eksempel ikke er helt topp (Darre 2013).

I dette eksempelet ønsker vi å tegne på et kart med GPS. Det vi må gjøre er å laste ned en app til smart telefonen vår, som lar oss gjøre dette. Det finnes mange slike apper, men vi har valgt å bruke appen Topo GPS. Etter at den er lastet ned så kan vi ta med barna å gå på tur og lage tegning. Vi kan først bare gå en tur og se hva som blir tegnet, for å få en følelse med det. Senere kan vi bli enige om hva vi ønsker å forsøke å tegne. Her kan man også trekke inn fagområdet antall, rom og form, og få barna til å lage bestemte geometriske figurer. Fagområdet om nærmiljø og samfunn kan også trekkes inn, da det kan være lettere for barna å planlegge ruta de trenger å gå for å lage ønsket figur om de kjenner nærmiljøet rundt seg. Bildet man tegnet av turen kan kombineres sammen med bilder som barna kan ta på turen og settes inn i ei bok man kan lage på Book Creator. Barna lærer seg å bli produsenter og ikke konsumenter av digitalt innhold (Waterhouse, 2019). Senere kan barna bla tilbake og vise de andre barna hvor de har gått, og hva de så på turen. Dette kan vises for de andre barna med hjelp av en projektor, så alle kan se.

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Tegne med GPS. Gå på tur og bruke GPS og app på telefornen for å tegne av ruta. For å vise barna en annen måte å bruke digitalt utstyr. Smart telefon og appen Topo GPS. Barna syntes det var moro. Likte å se hva vi hadde tegna når vi kom hjem fra turen.
Tegne geometriske figurer med GPS. Barna skal forsøke å finne stier/veger som kan gjøre at vi tegner inn en bestemt figur med GPS på telefonen. For å kunne ta i bruk kunnskapen vi har tilegnet oss og videreutvikle aktiviteten. Smart telefon og appen Topo GPS. Lokalkunnskap om området der vi skal gå. Noe frustrasjon når vi trodde vi hadde vært flinke og tegna firkant på tur 3. Men veldig stolte av trekanten på tur 4.
Lage billedbok fra turen med Book Creator Bruke bildene vi tegnet med GPS og bilder som barna tok på turen. For å kunne jobbe helhetlig med aktiviteten, og gi barna mulighet til å fortsette å jobbe med turen når de kommer tilbake i barnehagen Book Creator og bildene som ble tatt på turen, samt tracking bilde av turen. Det var stas for barna å få vise fram turen for de andre barna.

 

Refleksjon

Vi gjorde 4 forskjellige turer der vi tegnet med GPS på avdelingstelefonen. Bildene av turene er under her.

Tur 1
Tur 2

 

 

 

 

Tur 4
Tur 3

 

 

 

 

 

På tur 1 ville vi bare gå en tur for å prøve utstyret, barna sa vi hadde gått en slange. Tur 2 ville vi gå en av våre lengere turer for å se om vi kunne få en figur ut av det. Det kom mange morsomme forslag, men vi ble enige om at det nærmeste kanskje var en trekant, med hale. På tur 3 skulle vi forsøke å lage en firkant, men vi ble ikke helt fornøyd. Da kom noen på et område med en sti mellom to grusveger, og vi ble enige om at der skulle det være mulig å lage en trekant, så det ble tur 4. Vi ser i ettertid at det kunne vært en ide og latt et barn gå med GoPro kameraet vi har i en brystsele. Da kunne vi ha fått filmet og dokumentert de fine samtalene barna hadde i diskusjonen om hvordan vi skulle få tegnet en firkant og trekant. Og i dette tilfellet snakket vi alle sammen og de voksne var der, så det ville ikke blitt en spionsamtale der barna snakker sammen og vi hører samtalen senere på videoen, noe man selvfølgelig skal passe seg veldig for (Hov og Neegaard, 2019).

Ved å gå og tegne med GPS, får barna en annen arbeidsmåte for å bli kjent med geometriske former, noe vi har jobbet mye med. De kommer seg ut og er i bevegelse på tur, noe de liker. Men ved å kombinere dette gir vi turen en ny dimensjon. Barna er med på å lage noe sammen, ved å gå på tur. Det motiverer dem til å gå, for jo mer de går jo bedre blir bilde. De syntes det var veldig stas å skrive ut bilde og henge det opp så de andre barna og foreldrene kunne få se det, samt å få vise det i Book Creator.

 

Referanser

Bølgan, N.B. (2018) Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget. (Kap. 11 s. 109-113, Kropp, bevegelse og helse).

Darre, C. F. (2013) Kreativ bruk av digitela verktøy. Kommuneforlaget.

Waterhouse, Ann-Hege Lorvik (2019) Kneippbrød og piksler – med bildeboka ut i rommet gjennom visuelle og romlige transformasjoner. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 5 (s. 92-114.   Cappelen Damm Akademisk.

Hov, Asbjørn Magnar og Neegaard, Henrik (2019) Go PRO actionkamera som dokumentasjonsverktøy i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 10 (s. 200-210).   Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Død fugl ved fuglemateren.

Bildet er tatt av Stefan Keller fra Pixabay

I vår barnehage mater vi fugler med fuglematere i barnehagen. Disse sitter på vinduet og barna kan følge med på fuglene når de kommer for å spise. Vi synes det er en fin måte for barna å komme nærme fuglene på, samt å hjelpe de stakkars små fuglene igjennom vinteren.  Men selvfølgelig så kan det hende at en fugl kan fly inn i vinduet, eller en nabokatt kan se sitt snitt til å ta en fugl. Før så har vi forsøkt å skåne barna fra dette, men så har vi begynt å tenke at kanskje dette også har en plass i hverdagen. Derfor ønsker vi å gjøre klart et opplegg vi kan ha sammen med barna på stor avdeling for den dagen dette dessverre kan komme til å skje.

Vi har et digitalt mikroskop som vi tenker vi kan bruke for å se nærmere på fuglen. Dette kan gjerne gjøres ute, der man finner fuglen. Som vi lærer fra Valøen og Skagen sitt dokument Barn og filosofi, så er det viktig å betrakte livet uten å ødelegge og forrykke. Her skal vi ikke betrakte livet, men døden. Men jeg mener fortsatt at det er viktig at vi går frem med respekt og varsomhet. Det er derfor viktig at den voksne går foran med et godt eksempel når det gjelder behandlingen av den døde fuglen. At vi opptrer etisk forsvarlig og viser respekt for livet som er gått tapt. Altså at man for eksempel ikke tøyser med barna og kaster fuglen i lufta for å se om den flyr. Dette vil etter min mening være respektløst ovenfor fuglen og etisk feil (Bergsjø 2020).

For å være best mulig rustet til å ta de spørsmålene som kan komme, er det viktig at personalet har forberedt seg og tenkt igjennom noen åpne spørsmål vi kan stille barna for å hjelpe dem med bearbeidelsen av opplevelsen. Det er også veldig viktig at de voksne tenker litt igjennom sitt eget forhold til døden og sine tanker om hva som venter oss. Det er ikke meningen at vi skal dytte vår mening på barna, men det kan være enklere å stille åpne spørsmål som hva, hvordan, hvor og hvorfor spørsmål, om vi har en formening om temaet selv. Noen eksempler på spørsmål kan være om barna tror fuglen er kald? Om barna tror fuglen har det vondt? Og om barna har en formening om hvor fuglen er nå? Det siste spørsmålet kan gi en fin filosofisk samtale med barna. Barna skal få komme med spørsmål og betraktninger de selv har, ut ifra egne opplevelser og betraktninger. Det er her viktig å vise at alle har rett til sine erfaringer og betraktninger. Og at vi må respektere likhetene og ulikhetene i disse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Like viktig er det at den voksne gir barna tid og mulighet til å utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske spørsmål sammen med barna (Kunnskapsdepartementet, 2017 S. 55). I en slik økt skulle det være mulig å komme innpå mange av disse temaene. Man bør også avslutte prosjektet med å begrave fuglen. Dette vil gi en naturlig avslutning på temaet, og gi muligheter til at barn og voksne kan dele noen flere erfaringer. Det kan selvfølgelig komme forslag fra barna om at fuglen skal kremeres, siden det er flere og flere som går for den løsningen. Selv vil jeg nok anbefale at man holder seg til tradisjonell begravelse. Om man velger å begrave fuglen, så kan det hende man trenger å lage kiste, da kan det hende prosjektet må tas over litt lengere tid, og man tar med forming som en aktivitet også. I ettertid kan man ta opp igjen hva som har skjedd i en samlingsstund der man kan fortsette samtalen om hva man fant med mikroskopet og hva man samtalte om.

Vi har valgt å legge aktiviteten der vi undersøker fuglen utendørs, og bruke digitalt mikroskop for å vise barna at det er mulig å bruke iPadden ute i barnehagen, og på tur. Det er viktig for barna å få et forhold til digitale verktøy som nettopp verktøy og ikke bare til underholdning. Vi ønsker å vise barna at vi kan bruke Google lense på iPadden for å finne ut hva slags fugl det er som vi har funnet. Vi viser da at vi kan bruke iPadden til å lære litt om fuglen. Vi har også mulighet til å slå opp og finne svar på ting barna og vi voksne undrer oss over i vår samtale om den døde fuglen. Bruke digitale verktøy som en didaktisk forlenget arm, som Ståle Skagen sier i artikkelen sin Bærekraftig jordklode fra 2021. Det er viktig at personalet er forsiktige når de søker på internett, spesielt når det er dette temaet. Det kan være greit at det er den voksne som ser siden som kan komme opp, før barna får se den. Da det er mange forskjellige sider som kan dukke opp når man søker på død og begravelse og andre ord vi kan komme til å søke på. (Bølgan 2018)

Jeg legger her ved en lenke til planen som er laget for dette temaet.

Dette er starten på utviklingen av dette opplegget. Etter at vi har gjennomført det en gang må vi evaluere og finne ut hva som fungerte bra og hva som fungerte dårlig. Hvordan reagerte barna på møtet med den døde fuglen? Hadde vi nok tid til å få den gode samtalen? Tok vi oss god nok tid til etterarbeid i samlingsstund dagen etter for å bearbeide tankene litt der også? Dette er noen av spørsmålene vi voksne må tenke på ved videre utvikling av opplegget. Planen er laget enkel og litt åpen, siden det er vanskelig å forutsi akkurat hvordan situasjonen vil forløpe seg. Men det viktige er at barna skal få være med å sette ord på det de tenker om temaene som vil komme opp når vi snakker om og undersøker den døde fuglen.

 

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L. G. V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Valøen, Geir og Skagen, Ståle Eivind i Ila barnehage, Trondheim: Barn og filosofi i en digital tidsalder (pdf)

Hverdagsalgoritmer

Foto: mac231, Pixabay

I dette blogg innlegget skal vi jobbe med hverdagsalgoritmer. Hverdagsalgoritmer er ting vi gjør hver dag, ofte uten å tenke over det. Som for eksempel å kle på oss før vi går ut, transportere oss til jobben, lage mat o.l. Hvor lett er det å lage en beskrivelse av en av disse oppgavene for et annet menneske, som liksom ikke skal skjønne hva som skal gjøres. I forsøket ble vi enige om at jeg skulle skrive en algoritme på hvordan en voksen i barnehagen skulle kle på seg uteklær og gjøre seg klar til å gå ut. Ute var det -2 grader, så den voksne trengte klær for været. Vi ønsket å prøve dette for å se om vi kunne lage en slags bilde algoritme som barna kunne bruke senere. Det vanskeligste var å få beskrivelsen nøyaktig nok. Og i forsøket så skulle den voksne ikke skjønne ting som vi tar som en selvfølge at alle skjønner når de skal kle på seg, det gjorde forsøket vanskelig for den som skulle lage en god algoritme. Da denne måtte forsøke å tenke som en som aldri har forsøkt å kle på seg selv. Vi klarte det til slutt, og den voksne fikk på seg riktige klær, på riktig sted. Barna syntes det var morsomt å følge med, og det ble en fin introduksjon til hvordan de skal kle seg for vinteren.

Andre eksempler på algoritmer vi bruker i barnehagen er dagtavle, her er det ikke ned i detalj, men det gir barnet en viss oversikt over hvilke aktiviteter som kommer først, og hvilke som kommer etter. Dette er noe barna kjenner godt til, og alle bruker den. Derfor tenkte vi å lage en enkel algoritme med påkledning for barna. Heldigvis skjønner barna bedre å kle på seg selv enn den voksne i forsøket gjorde.

Danseprogrammering

Foto: Pernilla Axelryd, etter avtale.

 

 

 

 

I dette blogg innlegget skal jeg snakke om et danseopplegg vi hadde med barna på stor avdeling, altså barn i alderen 3-5 år. Vi tok utgangspunkt i Pernilla Axelryd sine kort, og laget selv kort med disse som inspirasjon. Først gikk vi igjennom kortene og hva de betydde. Hva som skulle løftes når hva kom opp på bildet. Det vanskeligste var når begge føttene skulle løftes opp, helt til barna skjønte at det var morsomt å hoppe. Vi begynte med å vise kortene med hender og føtter markert på kortene. Da vi skulle begynne dansinga var ikke føttene og hendene på bildet.

Barna virket som de syntes det var gøy, selvfølgelig klarte de store barna dette bedre enn de små, og for de store kunne vi nok videreutviklet dette med å sette en farge for hver av de 4 kommandoene. Da kunne vi brukt fargekortene og barna kunne lært seg hvilken farge betyr hva. Fin fargelæring blir det også.

Ved å gjøre det slik at barna får en og en beskjed for hvilken bevegelse vi vil at de skal gjøre, blir hele dansesekvensen delt opp i mindre deler og barna får trinnvis beskjed om hva de skal gjøre. Danserekkefølgen blir brutt ned til mindre håndterlige deler (Udir 2019). Dette trener barna opp i algoritmisk tankegang.

 

Kilde:

Utdanningsdirektoratet (2019). www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/

Digitale verktøy og fremtidens kompetanser

Foto Prettysleepy, Pixabay

Rammeplanen har valgt syv kompetanser som er viktige for framtidens kompetanser for barn som går i barnehagen nå. Disse er: kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2017)

I dette blogginnlegget vil jeg snakke om kreativitet og digital kompetanse. Alle er nå enige i at det er mye som kommer til å bli forskjellig i arbeidslivet de kommende årene. Jobber vil forsvinne, og nye jobber vil komme. Jobber som vi ikke vet hva er enda. I dag utdanner vi barn til jobber vi ikke helt vet hva kommer til å være. Derfor er det viktig å gi barna god digital kompetanse, for det vi er sikre på, er at fremtiden er digital. Så var det dette med å skulle utdanne barna våre til noe vi ikke engang vet hva er, da trenger vi at barna har kreativitet. Dette vil de trenge da de må finne opp fremtida.

Hvordan kan vi legge til rette for å styrke disse kompetansene i barnehagen. Digitale verktøy må tas i bruk i barnehagen, slik som vanlige leker brukes. Barna må få prøve seg på leker som for eksempel Blue bot. De må lære seg å bruke den, og så må de få leke med den. De kan utfordre hverandre til å lage løyper og tenke kreativt for å finne nye måter å bruke Blue bot roboten på. Kanskje den kan innlemmes i en annen lek? Tas i nye retninger. Den voksne skal stimulere til utforskning (Dardanau, Mossin og Simensen 2021). Barna må få muligheter til utfoldelse, og da må de voksne ikke blande seg inn, om barna ikke gjør som den voksne hadde tenkt. Barna må få anledning til å forsøke og feile, men kanskje finne nye bruksområder som vi voksne ikke hadde tenkt på. Den voksne må være tilgjengelig, men ikke i veien.  

 

Kilde:

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.