november 2021 – Barnehagen

Hverdagsalgoritmer

I dette blogg innlegget skal vi jobbe med hverdagsalgoritmer. Hverdagsalgoritmer er ting vi gjør hver dag, ofte uten å tenke over det. Som for eksempel å kle på oss før vi går ut, transportere oss til jobben, lage mat o.l. Hvor lett er det å lage en beskrivelse av en av disse oppgavene for et annet menneske, som liksom ikke skal skjønne hva som skal gjøres. I forsøket ble vi enige om at jeg skulle skrive en algoritme på hvordan en voksen i barnehagen skulle kle på seg uteklær og gjøre seg klar til å gå ut. Ute var det -2 grader, så den voksne trengte klær for været. Vi ønsket å prøve dette for å se om vi kunne lage en slags bilde algoritme som barna kunne bruke senere. Det vanskeligste var å få beskrivelsen nøyaktig nok. Og i forsøket så skulle den voksne ikke skjønne ting som vi tar som en selvfølge at alle skjønner når de skal kle på seg, det gjorde forsøket vanskelig for den som skulle lage en god algoritme. Da denne måtte forsøke å tenke som en som aldri har forsøkt å kle på seg selv. Vi klarte det til slutt, og den voksne fikk på seg riktige klær, på riktig sted. Barna syntes det var morsomt å følge med, og det ble en fin introduksjon til hvordan de skal kle seg for vinteren.

Andre eksempler på algoritmer vi bruker i barnehagen er dagtavle, her er det ikke ned i detalj, men det gir barnet en viss oversikt over hvilke aktiviteter som kommer først, og hvilke som kommer etter. Dette er noe barna kjenner godt til, og alle bruker den. Derfor tenkte vi å lage en enkel algoritme med påkledning for barna. Heldigvis skjønner barna bedre å kle på seg selv enn den voksne i forsøket gjorde.

Danseprogrammering

I dette blogg innlegget skal jeg snakke om et danseopplegg vi hadde med barna på stor avdeling, altså barn i alderen 3-5 år. Vi tok utgangspunkt i Pernilla Axelryd sine kort, og laget selv kort med disse som inspirasjon. Først gikk vi igjennom kortene og hva de betydde. Hva som skulle løftes når hva kom opp på bildet. Det vanskeligste var når begge føttene skulle løftes opp, helt til barna skjønte at det var morsomt å hoppe. Vi begynte med å vise kortene med hender og føtter markert på kortene. Da vi skulle begynne dansinga var ikke føttene og hendene på bildet.

Barna virket som de syntes det var gøy, selvfølgelig klarte de store barna dette bedre enn de små, og for de store kunne vi nok videreutviklet dette med å sette en farge for hver av de 4 kommandoene. Da kunne vi brukt fargekortene og barna kunne lært seg hvilken farge betyr hva. Fin fargelæring blir det også.

Ved å gjøre det slik at barna får en og en beskjed for hvilken bevegelse vi vil at de skal gjøre, blir hele dansesekvensen delt opp i mindre deler og barna får trinnvis beskjed om hva de skal gjøre. Danserekkefølgen blir brutt ned til mindre håndterlige deler (Udir 2019). Dette trener barna opp i algoritmisk tankegang.

Kilde:

Utdanningsdirektoratet (2019). www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/

Digitale verktøy og fremtidens kompetanser

Rammeplanen har valgt syv kompetanser som er viktige for framtidens kompetanser for barn som går i barnehagen nå. Disse er: kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2017)

I dette blogginnlegget vil jeg snakke om kreativitet og digital kompetanse. Alle er nå enige i at det er mye som kommer til å bli forskjellig i arbeidslivet de kommende årene. Jobber vil forsvinne, og nye jobber vil komme. Jobber som vi ikke vet hva er enda. I dag utdanner vi barn til jobber vi ikke helt vet hva kommer til å være. Derfor er det viktig å gi barna god digital kompetanse, for det vi er sikre på, er at fremtiden er digital. Så var det dette med å skulle utdanne barna våre til noe vi ikke engang vet hva er, da trenger vi at barna har kreativitet. Dette vil de trenge da de må finne opp fremtida.

Hvordan kan vi legge til rette for å styrke disse kompetansene i barnehagen. Digitale verktøy må tas i bruk i barnehagen, slik som vanlige leker brukes. Barna må få prøve seg på leker som for eksempel Blue bot. De må lære seg å bruke den, og så må de få leke med den. De kan utfordre hverandre til å lage løyper og tenke kreativt for å finne nye måter å bruke Blue bot roboten på. Kanskje den kan innlemmes i en annen lek? Tas i nye retninger. Den voksne skal stimulere til utforskning (Dardanau, Mossin og Simensen 2021). Barna må få muligheter til utfoldelse, og da må de voksne ikke blande seg inn, om barna ikke gjør som den voksne hadde tenkt. Barna må få anledning til å forsøke og feile, men kanskje finne nye bruksområder som vi voksne ikke hadde tenkt på. Den voksne må være tilgjengelig, men ikke i veien.

Kilde:

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Lage spill i barnehagen

Plan og utformingen av spillet

I denne oppgava skal vi lage et spill sammen med barna. Spillet kan lages digitalt, analogt eller en kombinasjon. Jeg vil lage et memory spill, da det kan brukes av barn i forskjellig alder. Man kan forandre vanskelighetsgraden ved at de små bruker færre kort enn de større barna. Man kan også ha god nytte av å spille det med barn med spesielle behov også, og de blir integrert med de andre barna da de kan bruke det samme spillet. Dette gjør det kostnadsbesparende for barnehagen, da man bare trenger å lage ett sett som kan brukes av alle barna.

Det blir den største gruppa, 5 åringene, som får være med i utformingen av spillet. De skal få lov til å ta bilder med iPad, av lett gjenkjennelige objekter rundt om i barnehagen. Om man vil kan noen av bildene være av objekter som ikke kan flyttes, da kan man bruke spillkortene til orienteringsspill/skattejakt senere også. I orienteringsspill/skattejakt får barna et bilde og skal gå til det stedet, den tingen, som er avbildet for å få et nytt bilde der. Her kan løypa lages lang eller kort avhengig av alder og andre faktorer. Men over til memory spillet. Etter at barna har fotografert skal vi plukke ut et hensiktsmessig antall bilder, som skal bli spillkortene. Bildene kan redigeres, slik at de blir fine å bruke. Som en start velger jeg at vi skal plukke ut 24 bilder, dette blir 48 memory spillkort. Da har vi nok kort til å lage forskjellig vanskelighetsgrad for alle barna i barnehagen, 1-5 år. For å kunne gjøre forskjellige vanskelighetsgrader kan man for eksempel ta bilde av ting som er veldig forskjellig og ting som er like, men har forskjellig farge. Etter at bildene er printet ut, skal de lamineres så de ikke så lett skal gå i stykker (Undheim 2015).

Så kommer det morsomste, nå skal vi spille memory med spillkortene vi har laget selv.

Bilder fra spill-økta og produksjon

Collage fra produksjon og spilling. Bilde er gjengitt med tillatelse fra de foresatte.

Refleksjon

Barna var med og fant objekter som vi skulle fotografere. Vi snakket sammen og fant de bildene som skulle brukes. Barna likte bildene vi kunne redigere slik at det ikke var andre ting med på bildet, det lignet nok mer på de tradisjonelle memory spillene de er vant til. En annen gang vil vi prøve å åpne opp for at vi kan ha andre bilder. Det ble ikke prioritert denne gangen. En annen ting vi ble enige om, var å kanskje dekke baksiden av spillkortene med et slags mønster, for å pynte opp. Gode erfaringer som vi tar med oss videre.

Barna i dag er tidlig opptatt med spill og blir tidlig introdusert til dette ved at det i de fleste hjem i dag finnes et nettbrett, og i mange tilfeller har barnet et eget nettbrett, for ikke å okkupere foreldrene sitt nettbrett. Dette gjør at mange foreldre er skeptiske til at barna skal bruke tid på digitale medier i barnehagen. Derfor er det viktig at vi i barnehagen viser kreativ og god bruk av digitale medier når barna er i barnehagen. Vi må kunne vise foreldrene at vi har en pedagogisk tilnærming til bruk av digitale verktøy i barnehagen. At vi har en tanke og grunn for å bruke en app eller et digitalt verktøy, dette er noe foreldrene bør kunne kreve av oss. Derfor er det viktig at vi som jobber i barnehager utvikler kunnskap og kan se kvalitet i apper vi kan bruke med barna (Kvåle 2020). Men vi må selvfølgelig ikke ødelegge arbeidet med digitale verktøy, med at alt skal være kvalitet og slik ødelegger magien (Farre 2014). Men får barna være med og være kreative og bli engasjerte, kan de kanskje lære noe underveis (Farre 2014). Kanskje noe av denne kreativiteten vil smitte over til hjemmet, og foreldrene kan ta seg tid sammen med barnet og bruke digitale medier i en bedre setting, også hjemme. Barna hos oss syntes det var en spennende prosess der vi tok bilder, plukket ut bilder, redigerte de bildene som trengte litt finpuss og så lagde et spill ut av det. Barna ble aktive deltakere (Undheim 2015). Det virket som at barna fikk en fin introduksjon til en aktiv, ikke passiviserende, bruke av digitale medier. Og vi har fått tilbakemeldinger om at ute på bygda her hos oss, har det nå blitt laget flere memory spill på fritiden.

Referanser

Farre, C.F. (2014) Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget. Kap. 3

Undheim, M. (2015) Del gleder – digital kompetanse i barnehagen, GAN Aschehoug. Kap. 5

Kvåle, G. (2020) Literacy-syn og kvalitetstrekk ved apper – en artikkel fra utdanningsforskning

Refleksjonsnotat barnehageblogg

I denne oppgaven har vi jobbet med å vurdere blogg som kommunikasjons verktøy mellom barnehage og hjemmet til barnet.

I innledningen til dette temaet fikk vi se bloggen til Myrertoppen barnehage. Dette er en fin blogg som barnehagen har benyttet i mange år. Ser at det siste aktive innlegget er fra mai i år, så usikker på om det skyldes at initiativtakeren har sluttet i barnehagen eller om de har bestemt seg for en annen plattform for kommunikasjon. Facebook og Instagram kontoen er oppdatert. Det kan hende Myrertoppen barnehage har gjort samme vurdering som vi har gjort i min barnehage, Facebook og Instagram fungerer veldig fint til å vise fram og promotere barnehagen, noe blogg siden til Myrertoppen barnehage også gjør. Jeg ser også at barnehagekjeden FUS har egen blogg, og det ser også ut som at den fungerer som en promotør og informasjons blogg for kjedens barnehager. Det vil nok være mye det samme bloggen til min oppdiktede barnehage også vil fungere som.

En blogg kan nok fungere fint til å få vist frem barnehagen, men kanskje blogg formatet ikke fungerer så godt til kommunikasjon med foreldrene. Store Norske leksikon sier at: Kommunikasjon er det å formidle og dele ideer og informasjon, for eksempel ved hjelp av språk. Og det gjør bloggen ved tekst. For å få til et samarbeid kreves det etter min mening dialog som kommunikasjon, og denne må gå begge veger, ellers er det monolog. I de innleggene som kommer opp på Myrertoppen sin blogg, så er det ingen som har kommentert noe. Dette betyr at foreldrene ikke kommuniserer tilbake på bloggen. Da blir bloggen som en monolog og ikke en dialog. Dialog er viktig for å få til felles forståelse, og å bringe innsikt (Bergsjø 2020). Felles forståelse og innsikt vil være viktig for å bygge samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene (Udir 2017, s. 29). Nært samarbeid kreves som nevnt ovenfor at barnehagen og hjemmet er i dialog og kommuniserer. Det finnes i dag mange gode kommunikasjons apper som gjør dialog lett og trygt, disse er laget spesielt for barnehager som for eksempel, Kidplan, Mykid og Transponder. Av disse tre kjenner jeg til Kidplan fra min barnehage og Transponder fra mine barns skole og barnehagen der min kone jobber.

Som nevnt bruker vi Kidplan i barnehagen der jeg jobber, så det er den jeg kjenner best til å kunne uttale meg om den. Den er beskyttet med passord så det er kun de vi gir passord tilgang til som kan logge seg på. Selvfølgelig må vi presisere til foreldrene at det ikke er tillatt å gi passordet videre til tredje part. Da siden er passord beskyttet kan vi legge ut mer informasjon om dagen, og vi kan legge ut bilder på en annen måte enn når vi legger de ut i sosiale medier som Facebook og Instagram, men selvfølgelig etter godkjenning fra foreldre og fra barnet selv (Bergsjø 2020). Kommunikasjonen med foreldrene kan foregå som felles utsending av sms eller e-post eller til et foreldrepar, eller gruppe o.l. Når foreldrene svarer kommer svaret til avdelingens mobil, eller e-post konto. Dette sikrer at beskjeder kommer til oss, og ikke alle får se det, slik som en kommentar til en blogg post vil være. Alle dataprogrammer kan selvfølgelig være utsatt for trusler, men en artikkel fra PBL viser at de har fokus på sikkerhet. Jeg er selvfølgelig klar over at det er PBL som står bak både artikkelen og Kidplan, men som en stor seriøs organisasjon vil de ikke tjene på å fabrikkere artikkelen. Og de sørger også for å holde Kidplan oppdatert i henhold til lover og regler, de vil bli fulgt opp av datatilsynet og måtte forholde seg til innføringen av GDPR i 2018. Dette er regler man også må ha kjennskap til og gjelder ved publisering på blogg og i andre sosiale medier.

For å kunne drive dialog, trenger man at folk snakker sammen, det oppfordrer ikke en blogg til etter min mening. Foreldrene kan kommentere slik som det blir gjort på Facebook, at noe er fint og andre superlativer. Den gode dialogen får foreldre og barnehager i andre fora, der daglig samtale ikke er mulig. Som igjennom kommunikasjonsportalene nevnt over. Men det er fortsatt samtalen ansikt til ansikt i hverdagen som er den beste måten å kommunisere med foreldre og skape god relasjon, som igjen gir et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet. Som rammeplanen pålegger barnehagen å legge til rette for.

Referanser:

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole

Datatilsynet. (7. november 2021) https://www.datatilsynet.no/regelver k-og-verktoy/lover-og-regler/

PBL. (29. oktober 2019) https://www.pbl.no/aktuelt/produkter-og-tjenester/pbl-mentor/pbl-kidplan/trygg-bruk-av-pbl-mentor-kidplan/

Regjeringen. (30. oktober 2019) https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/personvern/ny-personopplysningslov /id2340094/

Store Norske leksikon. https://snl.no

Udir (2017) https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal 2017.pdf

Aktivitet med sammensatt tekst

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et opplegg man kan ha rundt sammensatt tekst. Jeg skal ta utgangspunkt i en tur i barnehagen.

Beskrivelse av aktiviteten

Hva:

Vi skal på tur i barnehagen og dokumenterer turen ved å ta bilder, dette skal senere settes sammen i Book Creator til å bli en sammensatt tekst der vi bruker bilder, tekst og lyd.

Hvordan:

På gruppa vil det bli trukket ut to barn som skal være med i aktiviteten. Dette for å gi best mulig tid til læring. Neste tur skal det være to andre barn, det blir ført lister som sørger for at alle får mulighet i løpet av året.

Under turen skal barna ta bilder med iPad, de skal få ta bilder av ting de ser og opptar dem under turen. Barna deler på en iPad, og må derfor samarbeide og vente på sin tur.

Når vi kommer tilbake til barnehagen skal de to barna og den voksne gå igjennom bildene for å finne de bildene vi skal bruke. I denne økta er det viktig at den voksne gjør notater av samtalen som finner sted sammen med barna. For å kunne bruke ideene til barna når man skal sette sammen boka med lyd og tekst til bildene.

I neste økt, om man ikke rekker å gjøre alt på samme dag, settes det på forklarende tekst og noen lydfiler med forklaring på hva vi ser og kanskje hvorfor det var viktig for barna å ta bilde av det som ble tatt bilde av. Den voksne har her god hjelp av notatene som ble tatt ved utvelgelsen av bildene.

Til slutt presenterer de to barna boka for resten av gruppa.

Hvorfor:

Her bruker vi sammensatte tekster sammen med barna for at de skal få dokumentere turen sin. De får øve seg på å samarbeide to stykker. De får erfaring med å bruke digitale verktøy, fotografering og appen Book Creator. Samt lydinnspilling. De får også øve seg på å snakke i gruppe ved å vise frem boka si i samlingsstund.

Refleksjon

De fleste barn i barnehagealder har i dag tilgang på nettbrett hjemme (Medietilsynet, 2016, s.39) Så dette er et kjent arbeidsverktøy hjemmefra så vel som i barnehagen. Barna er da trygge i bruken. Og så lenge de voksne i barnehagen har valgt et mest mulig robust deksel til å beskytte iPad’en så har vi gjort det vi kan for at bruken og opplevelsen skal bli best mulig. Det blir ikke en fin tur for den voksne om man hele tiden skal være redd for at noe skal skje, og denne redselen vil nok smitte over på barna.

Book Creator appen blir brukt fordi den er enkel å bruke, nesten intuitivt laget med pluss tegn som barna trykker for å få noe nytt til å skje. Den har en rekke affordanser(Gibson 1979) som gjør det enkelt for barna og produsere multimodalt innhold (Sandvik 2019 S. 54).

Det fine med å lage ei bok som barna kan vise frem, er at de kan vise den frem flere ganger. Og i prosessen så er det enkelt å redigere, legge til bilder eller fjerne bilder. Det har også blitt sett ved studier at det barna setter pris på er muligheten til å spille inn lyd og å kunne dele boka med andre etterpå. Som Undheim snakker om i forelesningen på Youtube utgitt 11. mars 2021.

Referanser

Emmet, Yvonne (11. mars 2021) Dr. Marianne Undheim. https://www.youtube.com/watch?v=hYAM9O5QzwM&t=347s

Gibson, James J. «The Theory of Affordances» The Ecological Approach to Visual Perception. Boston: Houghton Mifflin, 1979. Print.

Jæger, H., Sanvik, M. og Waterhouse, AHL (red.)(2019) DIGITALE BARNHAGEPRAKSISER. Tekonologer, medier og muligheter. Cappeln Damm Akademisk. Oslo

Medietilsynet (2016). Små barn og digitale medier 2016. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/ensidig_smabarn-og-digitale-medier-2016.pdf