Lage spill i barnehagen

Plan og utformingen av spillet

I denne oppgava skal vi lage et spill sammen med barna. Spillet kan lages digitalt, analogt eller en kombinasjon. Jeg vil lage et memory spill, da det kan brukes av barn i forskjellig alder. Man kan forandre vanskelighetsgraden ved at de små bruker færre kort enn de større barna. Man kan også ha god nytte av å spille det med barn med spesielle behov også, og de blir integrert med de andre barna da de kan bruke det samme spillet. Dette gjør det kostnadsbesparende for barnehagen, da man bare trenger å lage ett sett som kan brukes av alle barna.

Det blir den største gruppa, 5 åringene, som får være med i utformingen av spillet. De skal få lov til å ta bilder med iPad, av lett gjenkjennelige objekter rundt om i barnehagen. Om man vil kan noen av bildene være av objekter som ikke kan flyttes, da kan man bruke spillkortene til orienteringsspill/skattejakt senere også. I orienteringsspill/skattejakt får barna et bilde og skal gå til det stedet, den tingen, som er avbildet for å få et nytt bilde der. Her kan løypa lages lang eller kort avhengig av alder og andre faktorer. Men over til memory spillet. Etter at barna har fotografert skal vi plukke ut et hensiktsmessig antall bilder, som skal bli spillkortene. Bildene kan redigeres, slik at de blir fine å bruke. Som en start velger jeg at vi skal plukke ut 24 bilder, dette blir 48 memory spillkort. Da har vi nok kort til å lage forskjellig vanskelighetsgrad for alle barna i barnehagen, 1-5 år. For å kunne gjøre forskjellige vanskelighetsgrader kan man for eksempel ta bilde av ting som er veldig forskjellig og ting som er like, men har forskjellig farge. Etter at bildene er printet ut, skal de lamineres så de ikke så lett skal gå i stykker (Undheim 2015).

Så kommer det morsomste, nå skal vi spille memory med spillkortene vi har laget selv.

Bilder fra spill-økta og produksjon

Collage fra produksjon og spilling. Bilde er gjengitt med tillatelse fra de foresatte.

Refleksjon

Barna var med og fant objekter som vi skulle fotografere. Vi snakket sammen og fant de bildene som skulle brukes. Barna likte bildene vi kunne redigere slik at det ikke var andre ting med på bildet, det lignet nok mer på de tradisjonelle memory spillene de er vant til. En annen gang vil vi prøve å åpne opp for at vi kan ha andre bilder. Det ble ikke prioritert denne gangen. En annen ting vi ble enige om, var å kanskje dekke baksiden av spillkortene med et slags mønster, for å pynte opp. Gode erfaringer som vi tar med oss videre.

Barna i dag er tidlig opptatt med spill og blir tidlig introdusert til dette ved at det i de fleste hjem i dag finnes et nettbrett, og i mange tilfeller har barnet et eget nettbrett, for ikke å okkupere foreldrene sitt nettbrett. Dette gjør at mange foreldre er skeptiske til at barna skal bruke tid på digitale medier i barnehagen. Derfor er det viktig at vi i barnehagen viser kreativ og god bruk av digitale medier når barna er i barnehagen. Vi må kunne vise foreldrene at vi har en pedagogisk tilnærming til bruk av digitale verktøy i barnehagen. At vi har en tanke og grunn for å bruke en app eller et digitalt verktøy, dette er noe foreldrene bør kunne kreve av oss. Derfor er det viktig at vi som jobber i barnehager utvikler kunnskap og kan se kvalitet i apper vi kan bruke med barna (Kvåle 2020). Men vi må selvfølgelig ikke ødelegge arbeidet med digitale verktøy, med at alt skal være kvalitet og slik ødelegger magien (Farre 2014). Men får barna være med og være kreative og bli engasjerte, kan de kanskje lære noe underveis (Farre 2014). Kanskje noe av denne kreativiteten vil smitte over til hjemmet, og foreldrene kan ta seg tid sammen med barnet og bruke digitale medier i en bedre setting, også hjemme. Barna hos oss syntes det var en spennende prosess der vi tok bilder, plukket ut bilder, redigerte de bildene som trengte litt finpuss og så lagde et spill ut av det. Barna ble aktive deltakere (Undheim 2015). Det virket som at barna fikk en fin introduksjon til en aktiv, ikke passiviserende, bruke av digitale medier. Og vi har fått tilbakemeldinger om at ute på bygda her hos oss, har det nå blitt laget flere memory spill på fritiden.

 

Referanser

Farre, C.F. (2014) Kreativ bruk av digitale verktøy. Digital praksis i barnehagen. Kommuneforlaget. Kap. 3

Undheim, M. (2015) Del gleder – digital kompetanse i barnehagen, GAN Aschehoug. Kap. 5

Kvåle, G. (2020) Literacy-syn og kvalitetstrekk ved apper – en artikkel fra utdanningsforskning

Refleksjonsnotat barnehageblogg

Skjermbilde av min barnehage blogg

I denne oppgaven har vi jobbet med å vurdere blogg som kommunikasjons verktøy mellom barnehage og hjemmet til barnet.

I innledningen til dette temaet fikk vi se bloggen til Myrertoppen barnehage. Dette er en fin blogg som barnehagen har benyttet i mange år. Ser at det siste aktive innlegget er fra mai i år, så usikker på om det skyldes at initiativtakeren har sluttet i barnehagen eller om de har bestemt seg for en annen plattform for kommunikasjon. Facebook og Instagram kontoen er oppdatert. Det kan hende Myrertoppen barnehage har gjort samme vurdering som vi har gjort i min barnehage, Facebook og Instagram fungerer veldig fint til å vise fram og promotere barnehagen, noe blogg siden til Myrertoppen barnehage også gjør. Jeg ser også at barnehagekjeden FUS har egen blogg, og det ser også ut som at den fungerer som en promotør og informasjons blogg for kjedens barnehager. Det vil nok være mye det samme bloggen til min oppdiktede barnehage også vil fungere som.

En blogg kan nok fungere fint til å få vist frem barnehagen, men kanskje blogg formatet ikke fungerer så godt til kommunikasjon med foreldrene. Store Norske leksikon sier at: Kommunikasjon er det å formidle og dele ideer og informasjon, for eksempel ved hjelp av språk. Og det gjør bloggen ved tekst. For å få til et samarbeid kreves det etter min mening dialog som kommunikasjon, og denne må gå begge veger, ellers er det monolog. I de innleggene som kommer opp på Myrertoppen sin blogg, så er det ingen som har kommentert noe. Dette betyr at foreldrene ikke kommuniserer tilbake på bloggen. Da blir bloggen som en monolog og ikke en dialog. Dialog er viktig for å få til felles forståelse, og å bringe innsikt (Bergsjø 2020). Felles forståelse og innsikt vil være viktig for å bygge samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene (Udir 2017, s. 29). Nært samarbeid kreves som nevnt ovenfor at barnehagen og hjemmet er i dialog og kommuniserer. Det finnes i dag mange gode kommunikasjons apper som gjør dialog lett og trygt, disse er laget spesielt for barnehager som for eksempel, KidplanMykid og Transponder. Av disse tre kjenner jeg til Kidplan fra min barnehage og Transponder fra mine barns skole og barnehagen der min kone jobber.

Som nevnt bruker vi Kidplan i barnehagen der jeg jobber, så det er den jeg kjenner best til å kunne uttale meg om den. Den er beskyttet med passord så det er kun de vi gir passord tilgang til som kan logge seg på. Selvfølgelig må vi presisere til foreldrene at det ikke er tillatt å gi passordet videre til tredje part. Da siden er passord beskyttet kan vi legge ut mer informasjon om dagen, og vi kan legge ut bilder på en annen måte enn når vi legger de ut i sosiale medier som Facebook og Instagram, men selvfølgelig etter godkjenning fra foreldre og fra barnet selv (Bergsjø 2020). Kommunikasjonen med foreldrene kan foregå som felles utsending av sms eller e-post eller til et foreldrepar, eller gruppe o.l. Når foreldrene svarer kommer svaret til avdelingens mobil, eller e-post konto. Dette sikrer at beskjeder kommer til oss, og ikke alle får se det, slik som en kommentar til en blogg post vil være. Alle dataprogrammer kan selvfølgelig være utsatt for trusler, men en artikkel fra PBL viser at de har fokus på sikkerhet. Jeg er selvfølgelig klar over at det er PBL som står bak både artikkelen og Kidplan, men som en stor seriøs organisasjon vil de ikke tjene på å fabrikkere artikkelen. Og de sørger også for å holde Kidplan oppdatert i henhold til lover og regler, de vil bli fulgt opp av datatilsynet og måtte forholde seg til innføringen av GDPR i 2018. Dette er regler man også må ha kjennskap til og gjelder ved publisering på blogg og i andre sosiale medier.

For å kunne drive dialog, trenger man at folk snakker sammen, det oppfordrer ikke en blogg til etter min mening. Foreldrene kan kommentere slik som det blir gjort på Facebook, at noe er fint og andre superlativer. Den gode dialogen får foreldre og barnehager i andre fora, der daglig samtale ikke er mulig. Som igjennom kommunikasjonsportalene nevnt over. Men det er fortsatt samtalen ansikt til ansikt i hverdagen som er den beste måten å kommunisere med foreldre og skape god relasjon, som igjen gir et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet. Som rammeplanen pålegger barnehagen å legge til rette for.

 

Referanser:

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole

Datatilsynet. (7. november 2021) https://www.datatilsynet.no/regelver k-og-verktoy/lover-og-regler/

PBL. (29. oktober 2019) https://www.pbl.no/aktuelt/produkter-og-tjenester/pbl-mentor/pbl-kidplan/trygg-bruk-av-pbl-mentor-kidplan/

Regjeringen. (30. oktober 2019) https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/personvern/ny-personopplysningslov /id2340094/

Store Norske leksikon. https://snl.no

Udir (2017) https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal 2017.pdf

Aktivitet med sammensatt tekst

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et opplegg man kan ha rundt sammensatt tekst. Jeg skal ta utgangspunkt i en tur i barnehagen.

Beskrivelse av aktiviteten

Hva:

Vi skal på tur i barnehagen og dokumenterer turen ved å ta bilder, dette skal senere settes sammen i Book Creator til å bli en sammensatt tekst der vi bruker bilder, tekst og lyd.

Hvordan:

På gruppa vil det bli trukket ut to barn som skal være med i aktiviteten. Dette for å gi best mulig tid til læring. Neste tur skal det være to andre barn, det blir ført lister som sørger for at alle får mulighet i løpet av året.

Under turen skal barna ta bilder med iPad, de skal få ta bilder av ting de ser og opptar dem under turen. Barna deler på en iPad, og må derfor samarbeide og vente på sin tur.

Når vi kommer tilbake til barnehagen skal de to barna og den voksne gå igjennom bildene for å finne de bildene vi skal bruke. I denne økta er det viktig at den voksne gjør notater av samtalen som finner sted sammen med barna. For å kunne bruke ideene til barna når man skal sette sammen boka med lyd og tekst til bildene.

I neste økt, om man ikke rekker å gjøre alt på samme dag, settes det på forklarende tekst og noen lydfiler med forklaring på hva vi ser og kanskje hvorfor det var viktig for barna å ta bilde av det som ble tatt bilde av. Den voksne har her god hjelp av notatene som ble tatt ved utvelgelsen av bildene.

Til slutt presenterer de to barna boka for resten av gruppa.

Hvorfor:

Her bruker vi sammensatte tekster sammen med barna for at de skal få dokumentere turen sin. De får øve seg på å samarbeide to stykker. De får erfaring med å bruke digitale verktøy, fotografering og appen Book Creator. Samt lydinnspilling. De får også øve seg på å snakke i gruppe ved å vise frem boka si i samlingsstund.

 

Refleksjon

De fleste barn i barnehagealder har i dag tilgang på nettbrett hjemme (Medietilsynet, 2016, s.39) Så dette er et kjent arbeidsverktøy hjemmefra så vel som i barnehagen. Barna er da trygge i bruken. Og så lenge de voksne i barnehagen har valgt et mest mulig robust deksel til å beskytte iPad’en så har vi gjort det vi kan for at bruken og opplevelsen skal bli best mulig. Det blir ikke en fin tur for den voksne om man hele tiden skal være redd for at noe skal skje, og denne redselen vil nok smitte over på barna.

Book Creator appen blir brukt fordi den er enkel å bruke, nesten intuitivt laget med pluss tegn som barna trykker for å få noe nytt til å skje. Den har en rekke affordanser(Gibson 1979) som gjør det enkelt for barna og produsere multimodalt innhold (Sandvik 2019 S. 54).

Det fine med å lage ei bok som barna kan vise frem, er at de kan vise den frem flere ganger. Og i prosessen så er det enkelt å redigere, legge til bilder eller fjerne bilder. Det har også blitt sett ved studier at det barna setter pris på er muligheten til å spille inn lyd og å kunne dele boka med andre etterpå. Som Undheim snakker om i forelesningen på Youtube utgitt 11. mars 2021.

 

Referanser

Emmet, Yvonne (11. mars 2021) Dr. Marianne Undheim. https://www.youtube.com/watch?v=hYAM9O5QzwM&t=347s

Gibson, James J. «The Theory of Affordances» The Ecological Approach to Visual Perception. Boston: Houghton Mifflin, 1979. Print.

Jæger, H., Sanvik, M. og Waterhouse, AHL (red.)(2019) DIGITALE BARNHAGEPRAKSISER. Tekonologer, medier og muligheter. Cappeln Damm Akademisk. Oslo

Medietilsynet (2016). Små barn og digitale medier 2016. https://www.medietilsynet.no/globalassets/dokumenter/rapporter/ensidig_smabarn-og-digitale-medier-2016.pdf

Fotoprosjekt

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om et fotoprosjekt man kan ha i barnehagen. Da vi i min barnehage arbeider med former vil det være naturlig å bruke former som utgangspunkt for foto oppgaven.

 

Vi har i lengere tid arbeidet med forskjellige former i barnehagen. De eldste barna begynner nå å bli så flinke at de kan sendes ut for å finne forskjellige former inne og ute i barnehagen, samt på tur. Barna skal få ha med seg kamera rundt omkring i barnehagen og på tur. Barna går to og to sammen for å kunne samarbeide, men det skal være med en voksen som ikke skal være så langt unna. Vi håper å få til en samtale barna imellom om de forskjellige formene, så de kan finne ut og undre seg sammen (KD, 2017, s.53-54) (Bølgan 2018, s.124).

Etter turen skal barna være med sammen med den voksne som har vært med dem i aktiviteten. Nå skal de se igjennom bildene og snakke sammen om hva de har tatt bilde av. Sammen skal det plukkes ut noen bilder som skal redigeres slik at de passer inn i en collage som settes sammen av alle bildene de forskjellige gruppene med barn har tatt. Bildene skal settes inn i figurer på collagen som samsvarer med den figuren barna har tatt bilde av.

Etter at collagen er ferdig, skal den bli printet ut og henges frem så foreldre og de andre barna kan se den. Kanskje vi også kan ha en samlingsstund der barna får snakke om collagen de har vært med å lage. Da kan barna få snakke om hvilken form de fant, hvorfor de valgte det motivet med nettopp den formen.

Collage med bilder av ulike former

I jobben med denne collagen ble det benyttet digitalt kamera på telefonen. Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å gjøre collagen sammen med en barnegruppe, da jeg jobber på kontoret i barnehagen og ble derfor nødt til å gjøre oppgaven hjemme etter arbeidsdagen. Når vi skal gjøre dette sammen med barn ville jeg valgt et kompakt digitalt kamera, som barna kan henge rundt halsen. Dette for at det skal være enklere for barna å ha med, og redusere muligheten for at barna mister kameraet, unngå skade på utstyr. Selvfølgelig kan vi også bruke et digitalt mikroskop for å finne former i ting som er vanskelig å se med øynene. Og kobles mikroskopet sammen med en iPad så kan flere se samtidig. Dette er fint å gjøre sammen med barna for å skape undring og nysgjerrighet. (Bølgan 2018)

Bilderedigeringsprogrammet jeg benytter er Keynote på iPad, da jeg kan hente inn bildene som er tatt på telefonen. Alle bildene er blitt beskåret, rotert og rettet opp. På de blasseste bildene er det benyttet et livlig eller dramatisk filter for å få frem litt farge. Det fine med å gjøre dette digitalt, er at barna som har vært sammen om prosjektet kan få hver sin utskrift av det ferdige produktet. Fin dokumentasjon som personalet kan ha, og fint å kunne sende hjem så foreldrene ser hva barna jobber med i barnehagen (Darre, 2013).

 

Dette er en oppgave som barna kan jobbe med over et par dager, og det kombinerer matematisk tenkning og det å bruke nærområdet og se matematikk i hverdagslige objekter. Barna får prøvd seg som fotografer og de får samarbeidet. Om den voksne er flink til å sette sammen gruppene så kan gode relasjoner også styrkes eller startes.

 

Kilder:

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Oslo: Fagboksforlaget.

Darre, Cathrine Fragell (2013) Kreativ bruk av digitalt verktøy. Kommuneforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Refleksjons notat om diskusjonsforumet i modul 3

Image by Arek Socha from Pixabay

I diskusjonsforumet tok jeg opp de voksne sin digitale kunnskap, og ofte mangelen på denne, og hvordan dette kunne gjøre det vanskeligere for de voksne å ta gode og veloverveide digitale etiske valg. Som jeg sier i diskusjonsforumet:

De voksne sitt forhold til digital kunnskap. Hvis de voksne er usikre på egen kunnskap, så mangler de ofte gode refleksjoner for å ta gode digitale valg. Da kan man komme opp i slike uønskede situasjoner som med Alban.

 

For å kunne ta gode etiske valg i jobben med digital kunnskap trenger den voksne i barnehagen kunnskap. Rammeplanen forventer at personalet skal utøve digital dømmekraft og videre skal formidle denne kunnskapen til barna så de også utvikler begynnende etisk forståelse til digitale medier (KD, 2017). Dette må ses i sammenheng med at den ansatte må ha kontroll på hva etikk er og se det i sammenheng med det juridiske og verdier som menneskeverd i jobben med å utvikle seg til å ta gode etiske valg Bergsjø, 2020)

Mange tok opp temaet om personale som manglet og var usikre på sin digitale kunnskap. Mange hadde opplevd at kommune, eier av barnehagen, hadde bestemt og lagt føringer for innholdet i barnehagen, men ikke kommet med tilfredsstillende opplæring. De voksne ble litt overlatt til seg selv. Dette skaper usikkerhet og frustrasjon og kan føre til dårlige digitale etiske valg. Den voksne må selvfølgelig ikke bare tenke her og nå, men også om bildet vil være ok for barnet å bli minnet på i fremtiden. Da barnehagen har juridisk fått lov av foreldrene, men må tenke på barnet og stille seg spørsmål om det er etisk å publisere bildet? Det er mange morsomme bilder som blir tatt, men det er opp til den voksne å utvise dømmekraft til å bestemme hva som skal deles (Staksrud, 2019).

Noen var også innom tidsbruk og da gjerne mangelen på tid i barnehagen. Dette er et tema som til stadighet vil være aktuelt i barnehagen. Da det er mange som trenger oppmerksomhet. Det kan da være fint, som noen påpekte at de fikk innspill av barna om, å se på og gå igjennom bildene som skal publiseres sammen med barna. Da kan barna gi umiddelbar respons og være medbestemmende i prosessen (KD, 2017)

Det siste jeg ønsker å reflektere over er det faktum at mange begynte på studiet, meg inkludert, i den tro at det skulle bli mye kunnskap om apper og digitale verktøy. Overraskelsen er derfor stor når vi oppdager at det er veldig mye som faktisk går på å bli mye mer bevist og reflektert over hva vi publiserer og hvorfor. Det samme gjelder også økende forståelse for hvorfor vi bruker digitalt utstyr, og hvordan vi bruker det sammen med barna.

 

Jeg ser at vi alle har fått mye å tenke på og reflektere over om hvordan vi har jobbet med digitale verktøy i barnehagen, og hvordan vi kommer til å jobbe med dette i fremtiden. Man kan se fra diskusjonsforumet at mange har fått mange nye tanker om det å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Og det er bra siden vi skal være med å forme fremtidige digitale medborgere.

 

Kilder:

Bergsjø, L.O., Eilifsen , M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).  Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 11 (s. 213-231).   Cappelen Damm Akademisk.

Foreldre møte om digitale dilemmaer

Dette er et stort tema som krever mer tid enn et foreldremøte. Derfor vil det være en fin start på barnehageåret og komme innpå tanker rundt dette på første foreldremøte på høsten. Dette for å vise foreldrene at dette er noe som opptar barnehagen, og at vi vil ha foreldrene med på denne prosessen.

Det første foreldremøte har mange andre punkter som vi skal igjennom, men vi ønsker å sette av god tid til å belyse tankene våre og få en diskusjon sammen med foreldrene. Dette siden det skal være et samarbeid mellom barnehagen og hjemmet, som skal være til beste for barnet (KD, 2017). Vi begynner denne bolken av foreldremøte med å dramatisere praksisfortellingen om Alban, en fra personalet er fortelleren i historien mens en annen av personalet kommer inn som en av foreldrene til Alban. På foreldremøte er foreldrene satt sammen på bord, disse bordene blir diskusjons grupper denne kvelden. Første diskusjon kommer etter dramatiseringen av historien om Albin. Det vi gir foreldrene som oppgave er å ha vekt på: Er om de enige i at barnehagen bør legge ut dette for alle, eller om dette er noe som tilhører hver og en familie.  Foreldrene snakke sammen i 5 minutter og så ønsker vi å høre noen tanker fra foreldrene til problemstillingen i praksisfortellingen.

Etter dette gjør styrer greie for hva rammeplanen sier om vår jobb med å bidra til begynnende etisk forståelse for barna når det gjelder digitale medier (KD, 2017, s. 44-45). Og hvorfor vi skal lære opp barna til å ta gode etiske valg, slik at barna skal kunne ha gode liv i en digitalisert verden (Bergsjø, 2017) For at vi skal lære barna å ta gode etiske valg når det gjelder digitale medier, så må personalet og foreldrene ha en felles forståelse om hva gode etiske valg er når det gjelder digitale medier. Derfor ønsker jeg at foreldrene snakker sammen i 5 minutter om hva de mener er god etikk når det gjelder en digital verden. Dette håper vi at skal få i gang en god diskusjon i foreldregruppa. Her blir det en viktig jobb for styrer å styre diskusjonen.

I siste delen ønsker jeg å bruke praksisfortellingen om Vilde. Den tar opp fine etiske problemstillinger om man skal følge flertallet, eller om man skal høre på bare en. Og det skal bli spennende å høre om noen av foreldrene tenker etter det faktum at Vilde trekker tilbake tillatelsen til å bruke bildet, hvilke konsekvenser får det? Støtte hennes rett til å nekte og Matildes ønske om å vise fram bildet. Den voksne må balansere dette og utøve god digital dømmekraft. (Staksrud, 2019) Igjen får foreldrene 5 minutter til å diskutere sammen i gruppa, før vi avslutter sammen. I avslutningen vil jeg gjøre rede for at vi skal lære barna opp til å utøve digital dømmekraft og må derfor i situasjoner vise at barna har rett til å si nei til å bli tatt og publisert bilde av. Man kan forsøke, hvis man har tid, å redigere bilde slik at alle de berørte barna blir fornøyde. Men om vi til slutt ikke kan publisere bilde så er ønsket vårt at barna lærer noe av det, at det er lov å selv bestemme hva som skal på nett av bilder der barna er avbildet. Dette for å støtte og styrke barna i viktigheten av å kunne si nei. Siden barna sin hverdag blir mer og mer digitalisert, blir dette veldig viktig for barna (Bergsjø 2017)

I avslutningen til denne bolken på foreldremøtet så vil vi avtale et ekstra foreldremøte der dette vil bli tatt opp igjen. Her oppfordres det til at foreldrene gjerne sender inn tema eller spørsmål, om det er noe foreldrene ønsker vi skal se nærmere på, så tar vi det opp uten at noen trenger å stå fram med navn. Det er enklere og tryggere for foreldrene å ta opp ting når det gjøres på denne måten.

Kilder:

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).  Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Staksrud, E. (2019). Digital dømmekraft og etiske refleksjoner i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 11 (s. 213-231). Cappelen Damm Akademisk.

Podcast om digitale verktøy i barnehage

Podcast om digitale verktøy i barnehage

 

Hvorfor og hvordan har Ilabekken barnehage valgt å legge stor vekt på IKT i sin barnehage. I podcast episoden Digitale verktøy med Ilabekken barnehage snakker to av personalet om sine erfaringer med å bruke digitale verktøy i sitt arbeide med barna.

 

Hvorfor velger barnehagen å bruke digitale verktøy, hvilke begrunnelser:

De ansatte har hatt et ønske om å utfordre hverandre, få felles inspirasjon samt å lære av hverandre. De har sett at for å kunne gi alle barn like muligheter i et digitalt samfunn, så trenger barna å få kjennskap til digitale verktøy allerede fra barnehagen. Det ble et fint prosjekt der avdelingene jobbet på tvers i IKT gruppe. De skapte et trygt miljø for å prøve og feile i personalgruppa. I tillegg ble det utvekslet ideer på tvers av avdelingene. Dette høres ut som en fin måte å organisere utviklingen av kunnskapen på. Det jeg ser i fra min barnehage er at det kan være vanskelig å få med de andre kollegene i arbeidet med IKT. Så her gir podcasten gode tips der de snakker om å kjøpe inn en ting og ta denne i bruk, før man kjøper inn flere ting. Da det selvfølgelig er dyre ting, og man er avhengig av at utstyret blir brukt av flere for å forsvare innkjøp.

 

Hvordan bruker de digitale verktøy:

For barnehagen ser det ut som det har vært veldig viktig å få barna til å ta i bruk digitale verktøy i hverdagen. Altså i lek og hverdags aktiviteter, ikke bare i prosjekter sammen med den voksne. Det har vært viktig for personalet at utstyret har vært tilgjengelig. Dette gjelder både inne i barnehagen, så vel som på tur. De brukte for eksempel GoPro kameraer for å dokumentere turene utenfor barnehagen. Her blir GoPro kameraet festet på hodet til to av barna, for å dokumentere turen. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i fra barnehagen der jeg jobber. Vi bruker GoPro kamera for å dokumentere for foreldrene fremgangen barna har i svømmeopplæringa. Men jeg ser at vi nok kommer til å videreutvikle dette til andre arenaer også. Andre ting som inspirerte meg, var bruken av digitalt mikroskop og timelaps i forbindelse med jobb med frø og spiring. Her jobber de med et tema og bruker ulike digitale hjelpemidler. Jeg likte kombinasjonen med digitalt mikroskop og kamera for timelaps. I min barnehage har vi brukt timelaps for at barna skulle få se klekking av kyllinger som hadde foregått på natta. Utfordringen som jeg håper å ta med fra Ilabekken er å gjøre barna enda mer delaktige i produksjonen av for eksempel filmer med GoPro kameraet vi har i vår barnehage.

 

Jeg ønsker nå å avslutte blogg posten med et utsagn fra podcasten som jeg mener oppsummerer innholdet på en fin måte. Utsagnet synes jeg senker kravet om kompetanse og kanskje kan motvirke frykt fra personalet om å prøve noe nytt: Begynn i det små, og husk å ta med barna på laget.

 

Kilder:

https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.