Mappekomponent Modul 8

Bildet er tatt av Mystic Art Design fra Pixabay

Da har vi kommet til Rammeplanens fagområde kommunikasjon, språk og tekst (Kunnskapsdepartementet 2017). Her jobbet vi sammen med barna for å lage en e-bok. Applikasjonen vi har brukt er Book Creator. Barnegruppa som ble valgt er 5 åringene, da de er de eldste i barnehagen og har mest erfaring meg digitale verktøy. I den gruppa er det 6 barn.

Til inspirasjon for vårt prosjekt med å lage en e-bok sammen med barna har vi sett på hvordan Ann-Hege Lorvik Waterhouse (i Jæger m.fl. 2019) gjorde sitt prosjekt Kneippbrød og piksler. Der hun valgte boka om Arkimedes og brødskiva (Sande og Moursund, 2007), valgte jeg å bruke boka Venner av Brænne og Dybvig (2005). Dette er ei bok som jeg personlig synes har en fin karikaturisk strek og morsomme tegninger som barna satte pris på. Temaet fungerte veldig fint å bruke i vår barnehage da vi nå jobber med vennskap. Boka handler om dyrene på gården som besøker hverandre for å se hvordan de andre lever. De lærer at de spiser og bor forskjellig fra hverandre, men har det felles at de bor på samme gård og trives godt der. Vi dro parallellen med at vi også er forskjellige, bor i forskjellige hus og leiligheter. Men vi bor alle på samme sted. Selv om vi kommer fra ei lita bygd på Hedmarken så er det mange barn fra forskjellige land i barnehagen, så boka passer godt som tema.

Boka er godt kjent for barna, da vi har lest den flere ganger. Vi tok lærdom av prosjektet til Waterhouse og fotograferte sidene og viste de på lerret med projektor, mens vi leste fra boka. Da fikk alle se, og det ble litt mindre knuffing.  Så fikk barna hjemmelekser, de skulle ta bilde av huset eller leiligheten sin og rommet sitt. De måtte få litt hjelp av foreldrene sine, samt låne telefonen til å ta bilde med. Bildene ble sendt til barnehagen. Så fikk barna lov til å ta bilde av matpakka si, for å vise hva de spiste. Barna fikk selv bestemme om de også ville være med på noen av bildene eller ikke, slik fikk barna mulighet til også å øve seg i digital dømmekraft, samt lære at de har et valg og at dette blir respektert (Bergsjø 2020).  I Book Creator fikk barna hver sine sider, der bildene skulle legges inn og barna fikk lov til å snakke litt om bildene, de som ville/kunne fikk også lov til å sette inn tekst. Til slutt tok vi et utsnitt fra Google Earth av bygda vår, for å vise barna at selv om vi bodde forskjellig, spiste litt ulikt, så bodde vi fortsatt i samme bygd.

 

Refleksjon

Vi var heldige som hadde ei skolestartergruppe som var på 6 barn, så gruppa gjorde seg selv. Det var også en grei størrelse med tanke på at det skulle bli et mangfold. Gruppa består av 5 barn fra Norge og et barn som bor på det lokale mottakssenteret. I tillegg var det forskjellige boformer, noen bor i leilighet, noen bor i vanlig hus og andre bor på gård. Og jobbe med boka og produsere sin egen bok på denne måten har vært bra for gruppa. Vi ser det øker forståelsen for teksten for alle barna. Da det er flere av barna som kan være senere ute med språk og språkforståelsen. Men spesielt så vi en god nytte for det fremmedspråklige barnet, slik det snakkes om i artikkelen til Waterhouse (Waterhouse i Jæger m.fl. 2019). Å jobbe med teksten på denne måten, samt at barna selv får delta, gjør at forståelsen for tekst og innhold blir bedre for barna. Dette fikk vi bekreftet ved at vi hørte barna snakke om innholdet i boka i frileken.

Ved å jobbe med teksten på denne måten, som var ny for oss, fikk vi med oss flere av barna. De som ikke er like ivrige når vi leser fra bok, syntes det var spennende å se boka projisert på lerret. Ved å la barna bruke sin digitale kompetanse ved å ta bilder hjemme og i barnehagen, fikk barna bruke sin kompetanse. Så fikk barna lov til å snakke om bildene for de andre barna, da fikk de litt stille barna også tid og mulighet til å si noe i plenum uten å måtte kjempe med de andre om oppmerksomhet og tid, da alle fikk sin egen tid til å snakke. Barna fikk da også øvd begreper og forståelsen av disse (Bølgan, 2018). Det var mange av barna som fint klarte å snakke om sine bilder, men til de som syntes dette var vanskelig var den voksne behjelpelig med ledende spørsmål for å få barnet i gang. Ved å la barna være en aktiv del i arbeidet, med å dokumentere og snakke, får barna erfaring fra å være produsenter av innhold og ikke bare konsumenter (Dardanou 2021).

På oss voksne virket det som at barna hadde godt utbytte av denne måten å jobbe med tekst på. Alle fikk utfordret og brukt sine kompetanser i sitt eget tempo, og nivå. De voksne var støttende til det barna gjorde, uten å prøve å ta for mye plass, men la barna få være de som hadde regien. Dette er en arbeidsmåte vi voksne også har lært mye av, og kommer til å benytte oss av igjen.

 

 

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).  Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Brænne, Trond og Dybvig, Per. (2005) Venner. Aschehoug

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Waterhouse, A-H.L. (2019). Kneippbrød og piksler – med bildeboka ut i rommet gjennom visuelle og romlige transformasjoner. I Jæger, M.S. & Waterhouse, A-H.L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Mappekomponent Modul 7

Foto privat

Da har vi kommet til Rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. Dette fagområdet strekker seg fra lokalkunnskap til menneskerettighetene og demokrati. I denne oppgava kommer jeg til å legge vekt på punktene om at barnehagen skal bidra til at barna skal få utforske ulike landskap, bli bedre kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lære seg og ferdes trygt, samt blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 56-57).

Opplegget som vi ønsker å gjøre med barna velger jeg å kalle for en «Interaktiv tur», eller turer, da vi kommer til å måtte ta flere turer til forskjellige steder i bygda for å få med oss litt av historien til bygda. Vi kommer til å forberede turene med å lage QR-koder, printet på papir og laminert, som vi enten har med i sekken, eller har hengt ut i naturen eller de stedene vi skal besøke. Da kan barna også gå på en QR-kode skattejakt. Det vil også være steder der det er naturlig å utforske stedet videre med ett inspeksjonskamera eller et GoPro kamera, som kan senkes ned, eller løftes opp for å gi bedre oversikt. Om man er heldig å ha en drone, er selvsagt den et fint hjelpemiddel slik at barna, med et annet perspektiv, kan se hva som er rundt dem.

QR-kode – Filmen om Stubbert

For å lage små videoklipp der barna blir fortalt om det som er rundt dem, kan vi også bruke Chatter kid, og la ett tre fortelle dem om skogen og livsløpet til treet. Treet vokser, det blir hugget, hva blir treet til, nytt tre vokser opp av frøet til det «gamle treet». Appen Hidden kan også være fin å bruke for å se om det er noe interessant i nærheten av barnehagen. Den viser alt fra steder der det er funnet gamle skatter som f.eks. gamle søljer og penger, til å fortelle om litt historie til stedene som er avmerket. Kan være et godt utgangspunkt til å utforske nærmere. Kanskje til og med ved hjelp av en metalldetektor, for å finne skatter selv.

En tilleggsaktivitet er å gi barna mulighet til å være med å lage et «lokal tv» innslag der de forteller om stedet de besøker, og hva de nå vet om dette stedet. Når man kommer tilbake til barnehagen kan det redigeres sammen med barna og legges ut på barnehagen sin Youtube kanal. Der kan man velge om man vil legge det ut offentlig eller om man bare skal vise det til inviterte, altså foreldrene. For å respektere barna våre legges aldri et slik innslag ut på åpen side, kun med invitasjon. Og selvfølgelig må man sjekke at foreldrene har godkjent at film av barna kan legges ut på nettet og ikke minst skal barna også godkjenne at filmen deres legges ut så de andre foreldrene kan se den. Dette for å vise barna at de blir respektert og deres mening betyr noe når det gjelder hva som skal ut på nett av dem selv. (Bergsjø m.fl. 2020)

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Interaktiv tur

 

Bruke forhånds lagede qr koder til å få informasjon om det stedet man er. For få inn læring om det stedet man er. iPad, iPhone, ferdige qr koder. Qr kodene fungerte fint, Noe av innholdet fungerte bedre enn andre, så det må vi ta med oss videre.
Lage et «lokal tv» innslag der barna forteller om det de har lært om på stedet de er.

 

Filme barna med en iPhone eller iPad, der de forteller om det de har lært om et sted eller historien til et sted. For å gi barna gleden ved å vise hva de har lært, uttrykke seg og øve på å være i fokus, ved å bli filmet. iPhone og/eller iPad. Noen syntes det var skummelt å bli filmet, og noen syntes det var rart å se seg på skjermen etterpå. De fleste syntes det var morsomt. Foreldrene koste seg og sa de hadde sett nyhetsinnslaget mange ganger sammen med barnet.

 

Refleksjon

IKT i barnehagen er i utgangspunktet ikke noe nytt, det ble omtalt første gangen i den første rammeplanen som kom i 1995 (Bølgan 2018). Likevel er kompetansenivået og holdningene de ansatte har til IKT og jobbing med digitale verktøy i barnehagen fortsatt veldig forskjellig. Men som vi viser her så kan bruk av digitale verktøy på en tur omvandle hele turen fra å være en kamp mot klokka for å rekke fram til et sted for å spise, leke litt og så gå tilbake til barnehagen. Til å bli en tur der barna gleder seg til å gå rundt neste sving, for å se om det er noe nytt og spennende som skal skje der. Det viser også IKT skeptikerne, som det vil være noen av i de fleste barnehager, at lek med IKT og digitale verktøy kan være spennende. Og om det blir gjort på en god måte, kan det også være lærerikt. Skeptikerne vil da kanskje se at ved å arbeide med digitale verktøy og bruke disse på en god pedagogisk måte, så kan barna igjen få andre holdninger til bruk av digitale verktøy. At de ikke bare er til passiv underholdning. At det digitale verktøyet får sin faste plass i tursekken på linje med matpakka, som Geir Valøen sier i videoen (ca. 5:18 inn i videoen). (Skagen og Valøen 2021a) Om det digitale utstyret får en fast plass med på tur, eller som pedagogisk verktøy i barnehagen, vil forhåpentlig skeptikerne se at det er et godt verktøy, på lik linje med tradisjonelle konkreter som brukes i alle barnehager hver dag (Plowman og Stephen (2003) i Carlsen 2013)

Det har vært et morsomt og lærerikt prosjekt, der både voksne og barn har lært mange nye ting om nærmiljøet sitt. Og vi ser at vi skal tilbake for å utforske noen av stedene litt nærmere. Vi har lært oss til at innslagene som kommer fram med qr kodene kunne i noen tilfeller kanskje være litt for lange. Vi har funnet ut at for oss fungerer de bedre når de er korte og konsise. Det viktigste er at de bidrar til mye god læring for store og små.

 

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Skagen, S.E og Valøen, G. (2021). Det digitale uterom. (Film i to deler). 7.6 Det digitale uterom, del 1: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com) og 7.7 Det digitale uterom, del 2: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com)

Mappekomponent Modul 6

Bilde fra Geralt, Pixabay

Antall, rom og form, er et av de syv fagområdene i rammeplanen. Her skal personalet i barnehagen drive lekende og undersøkende arbeid sammen med barna (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette ble nevnt for første gang i rammeplanen som kom i 2006. Det var også i 2006 at myndighetene for første gang inkluderte IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i den pedagogiske virksomheten (Carlsen 2013). I den samme artikkelen av Carlsen (2013) kan vi lese at Plowman og Stephen (2003) støttet at det var gode arbeidsmetoder å bruke digitale verktøy i læringen, som et supplement til de andre tradisjonelle verktøyene som blir brukt, nemlig bøker og konkreter.

Den Norske barnehagen er ikke en skole, men andre land bruker skole som arbeidsmetode for barn i alderen 3-5 år. Som for eksempel Spania som jeg har jobb erfaring fra. Her satt 3-5 åringene ved pulter og fikk sin læring fra en lærer som, i mitt tilfelle, hadde eneansvaret for en klasse på 20-24 elever. Det var ingen assistenter som hjalp til. Barna hadde noen leker som ble tatt frem i 5-10 minutters bolker mellom timene. De var ute på en lekeplass i noen få friminutt, og hvis det regnet var de inne. De lærte å regne, skrive/lese og engelsk. Den Norske barnehagen er på mange måter strake motsetningen. Vi har mye frilek, og voksenstyrt lek. I disse aktivitetene kreves det at pedagogen og assistenten/fagarbeideren er på og har med seg rammeplanen med sine syv fagområder samt arbeidsmåtene denne skisserer for å hjelpe barna til å oppnå kunnskaper barnet trenger før det starter på skolen. I denne læringen er det viktig at personalet klarer å se helheten i fagområdene og arbeidsmetodene, og klarer å kombinere disse. Barna skal introduseres til matematikk på en undersøkende, lekende og eksperimenterende måte. De voksne skal tilrettelegge for dette (Jæger m. fl. 2019). Det er denne fremgangsmåten de voksne i barnehagen må huske på i sitt arbeide.

I denne bolken skal vi se på mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy i arbeidet med fagområdet antall, rom og form. De voksne skal være undrende sammen med barna, og være støttende til kunnskapservervelsen som barna skal gjøre seg. Det er skolebarna, 5 åringene som skal være med på aktiviteten med å utforske rom og antall med Blue-bot. Vi har introdusert barna for koding ved at de har brukt hverandre som roboter, se mitt tidligere blogginlegg fra 3. desember 2021, så barna er kjent med å gi kommandoer til roboten. Nå skal de få prøve seg på en ekte robot, en Blue-bot. Barnehagen valgte å kjøpe inn en Blue-bot og ikke en Bee-bot. Begge kan kodes med piler på ryggen, men på Blue-bot så kan barna se de digitale komponentene og dette gir innsikt i hvordan en robot ser ut innvendig, uten at man må ta skrujernet i hånd. Blue-boten kan også programmeres fra en iPad, noe Bee-boten ikke kan. Vi kjøpte også inn et ferdiglaget teppe med rutenett. Når vi blir mer sikre på bruken, kan vi utforske andre måter å bruke Blue-boten på.

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Koding med Blue-bot Barna jobber sammen to og to. De snakker sammen om løypa Blue-bot skal gå, og skriver ned kommandoene de må gi. Barna skal, på en morsom måte, få prøve å kode en robot. Barna må tenke forflytning i rom, altså rutenettet og kartert som de har til rådighet. Blue-bot, teppe med kart, ark og blyant. Det var en fin fortsettelse på at barna skulle kode hverandre. De fikk nå samarbeidet på en bedre måte da de var «jevnbyrdige», ikke «robot» og koder.

Det var ei stor nok gruppe med to barn på gruppa.

Refleksjon

Med erfaringene vi gjorde oss før jul, da barna kodet hverandre, så gikk vi nå videre med at barna skulle kode Blue-bot roboten. Det har vært en god øvelse å begynne på hverandre, da det hjelper barna til å lage algoritmer og kode hverandre, slik at programmering blir enklere å forstå for barna (Bølgan 2018 s. 125). Vi har valgt å la barna kode med å trykke på piltastene på ryggen av Blue-bot, etter hvert skal barna få bruke iPad’en til å kode med. Dette blir progresjonen. Barna begynte med å se på kartet på teppet og finne ruta Blue-bot skulle gå. Samtidig tegnet barna ned kommandoene på et ark, så det skulle blir lettere å kode roboten etterpå. Vi så at barna samarbeidet bedre siden de var «jevnbyrdige» i arbeidet, ikke «robot» og koder som når de kodet hverandre. Barna kunne snakke sammen og diskutere seg frem til riktig veivalg, de måtte bruke språket aktivt for å samarbeide. De må snakke sammen og bruke plasseringsord, som opp, ned, ved siden av, og foran, for å si til den andre hvor Blue-bot vil være på kartet når de har trykket på pilene. De utvikler også evnen til å orientere seg i rom. (Justnes 2018) (Carlsen m.fl. 2017).

Bilde fra Ylanite, Pixabay

Dette er ei fin oppgave for å gi barna begynnende kart og romforståelse. De lærer seg til å se sammenhengen med bevegelse og kart på en veldig konkret måte, da Blue-bot går over kartet for å komme frem. De må visualisere hvor Blue-bot er på kartet sitt når det skal gjøre en sving, etter å ha gått f.eks. 3 ruter. De må visualisere ruta Blue-bot skal gå for å styre unna hindringer som vi lager.

For videre jobb med digitale verktøy kommer vi til å bruke aktiviteter fra Bloggen til Marianne Undheim, www.digitalkreativitet.no,  som jeg oppdaget da vi lette etter referanse side for Blue-bot, det er en fin blogg med mange gode tips til forskjellig digitalt arbeid med barn.

 

Referanser

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Henriette Jæger, Margreth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Watherhous (2019). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Justnes, Camilla N. (2018) Kart og romforståelse: https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2018-04/Ressurshefte%20til%20kart%20og%20romforst%C3%A5else_4.pdf (Lenker til en ekstern side.) Matematikksenteret.

Kart og romforståelse: 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Martin Carlsen, Unni Wathne, & Gro Blomgren (2018). Matematikk for barnehagelærere, utgave 3.  Cappelen Damm Akademisk.

Undheim, Marianne (2016). https://www.digitalkreativitet.no//koding-med-blue-bot/

Hovedoppgaven Modul 4

Bildet er tatt av Antonio López fra Pixabay

I denne oppgava skal vi jobbe med kunst, kultur og kreativitet, som er det 3 av 7 fagområder i Rammeplanen for barnehager i Norge (Kunnskapsdepartementer 2017). Det er hyggelig å se at kunst, kultur og kreativitet er satt opp som 3. fagområdet. Om det er satt opp etter hva som er ansett som viktigst eller tilfeldig vites ikke, men vi kan jo anta at ved å sette det høyt oppe så viser det hvor stor plass det er ment å ha i de norske barnehagene. Ikke som Ken Robinson (2006) snakker om i sin Ted Talk, om at i skolen så blir dette fagområdet vurdert langt nede og ødelegger kreativiteten til barn og unge. Som han snakker om i sin Ted Talk så er dette fagområdet viktig å gi barna tilgang til for å utvikle individeten og kreativiteten.

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Se på kunst malerier

 

Vi projiserer bilder av kunstmalerier med projektor på lerretet Bildene blir store og alle barna kan se, istedenfor å se i ei bok eller en utskrift. Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad
Samtale om kunstmaleriene

 

Vi samtaler med barna om hva vi ser på bildene. Om hva folkene på bildene tenker og føler for slags sinnsstemning

 

For at barna skal få kjenne på følelsene til folkene i bildet, stemningen i bildet. Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad
Barna velger sammen et bilde som de bruker til inspirasjon for å tegne/male et bilde selv Sammen velger vi ut et bilde som blir vist på lerret med projektor. Barna bruker bilde som inspirasjon og lager sin versjon av bildet. Så barna kan bli kjent med bildet og detaljene, stemningen i bildet på en annen måte. Jobbe litt mer med bildet. Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad
Velge ut noen bilder og lage en montasje i appen Chatterpix

 

Vi velger et bilde, gjerne av en person, og laster opp dette i Chatterpix.

Så kan vi ta opp hva som ble sagt om stemningen/følelsen i bildet. Det kan gjerne være et barn som snakker. Så viser vi det med prosjektoren på lerretet etterpå

For at barna skal kunne vise for hverandre hva de tenker om bildet. Kan være tryggere for de usikre å gjøre det slik.

For å lære seg å jobbe med digitale verktøy

Projektor, lerret/vegg og datamaskin/iPad /smart telefon

Aktivitetsplan trykk lenke for et bedre bilde av aktivitetsplanen.

Refleksjon

Til dette arbeidet valgte vi oss førskolegruppa, siden de er 6 stykker og kan være med og gjøre flere ting selv. De trenger at vi er der og støtter, men klarer mye mer enn barna i de yngre aldersgruppene (Dardanau m.fl. 2021). Videre velger pedagogen ut noen forskjellige bilder som denne vil presentere for barna. Vi valgte ut bilder med litt forskjellige motiver. Noen bilder var naturbilder og andre var av folk. Noen av bildene var gamle, som Tiedeman og Gude sitt «Brudeferd i Hardanger», og andre var mer moderne som Pushwagner sitt «Sett Match». Ved å bruke projektoren og vise fram det store bildet på lerretet kunne barna komme nærmere bildet for å få med seg flere detaljer. Vi lot barna komme helt fram til lerretet så de kunne studere bildene så nærme de ville. Noen av dem sa at de følte at de nesten var i bildet. Dette er noe vi ikke kunne gjøre uten å bruke digitale hjelpemidler. Da vi forsøkte uten digitale hjelpemidler, måtte vi bruke ei kunstbok så barna kunne se i den. Det ble trangt om plassen og flere av barna «gav» litt opp. Da vi prøvde å ha opp bare to og to ble neste gruppe utålmodige. De hørte kommentarene til de som fikk se og ville være med. Vi fikk flere kommentarer om bildet og følelsene/sinnsstemningene i bildet da alle kunne være med å snakke om bildet samtidig. Som Engenes og Waterhouse snakker om i «Deltakelse i valsetakt med digitale mellomspill i Jæger m.fl. 2019, så er det viktig for barna å gjøre og oppleve det kunstneriske sammen. Da barna skulle lage egne bilder så vi også forskjell på de bildene som ble laget fra bok og de som ble laget fra de projiserte bildene. Detaljnivået var større når barna kunne se på det store bildet mens de arbeidet med sitt eget. Da vi jobbet med digitale verktøy, kunne vi også bruke Chatterpix. Dette tillot at barna kunne være med og sette ord på bildene på en morsom måte. De syntes det var veldig stas og vise det til de andre barna. Da jeg ikke ikke har mulighet til å vise barna sitt verk, laget jeg min egen der jeg har brukt det barna har sagt ordrett slik de sa det: Klikk her for å se. Jeg tror barna fikk jobbet med bildene på en mye bedre måte når vi turte å ta i bruk digitale verktøy inn i arbeidet.

 

Referanser

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Jæger, H., Sanvik, M. & Waterhouse, A.-H. L. (Red.). (2019). Digitale barnehagepraksiser.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Robinson, Ken (2006). Do school kill creativity? https://www.ted.com/talks/sir_ken_robinson_do_schools_kill_creativity/transcript?language=nb#t-34287

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.