Da har vi kommet til Rammeplanens fagområde kommunikasjon, språk og tekst (Kunnskapsdepartementet 2017). Her jobbet vi sammen med barna for å lage en e-bok. Applikasjonen vi har brukt er Book Creator. Barnegruppa som ble valgt er 5 åringene, da de er de eldste i barnehagen og har mest erfaring meg digitale verktøy. I den gruppa er det 6 barn.
Til inspirasjon for vårt prosjekt med å lage en e-bok sammen med barna har vi sett på hvordan Ann-Hege Lorvik Waterhouse (i Jæger m.fl. 2019) gjorde sitt prosjekt Kneippbrød og piksler. Der hun valgte boka om Arkimedes og brødskiva (Sande og Moursund, 2007), valgte jeg å bruke boka Venner av Brænne og Dybvig (2005). Dette er ei bok som jeg personlig synes har en fin karikaturisk strek og morsomme tegninger som barna satte pris på. Temaet fungerte veldig fint å bruke i vår barnehage da vi nå jobber med vennskap. Boka handler om dyrene på gården som besøker hverandre for å se hvordan de andre lever. De lærer at de spiser og bor forskjellig fra hverandre, men har det felles at de bor på samme gård og trives godt der. Vi dro parallellen med at vi også er forskjellige, bor i forskjellige hus og leiligheter. Men vi bor alle på samme sted. Selv om vi kommer fra ei lita bygd på Hedmarken så er det mange barn fra forskjellige land i barnehagen, så boka passer godt som tema.
Boka er godt kjent for barna, da vi har lest den flere ganger. Vi tok lærdom av prosjektet til Waterhouse og fotograferte sidene og viste de på lerret med projektor, mens vi leste fra boka. Da fikk alle se, og det ble litt mindre knuffing. Så fikk barna hjemmelekser, de skulle ta bilde av huset eller leiligheten sin og rommet sitt. De måtte få litt hjelp av foreldrene sine, samt låne telefonen til å ta bilde med. Bildene ble sendt til barnehagen. Så fikk barna lov til å ta bilde av matpakka si, for å vise hva de spiste. Barna fikk selv bestemme om de også ville være med på noen av bildene eller ikke, slik fikk barna mulighet til også å øve seg i digital dømmekraft, samt lære at de har et valg og at dette blir respektert (Bergsjø 2020). I Book Creator fikk barna hver sine sider, der bildene skulle legges inn og barna fikk lov til å snakke litt om bildene, de som ville/kunne fikk også lov til å sette inn tekst. Til slutt tok vi et utsnitt fra Google Earth av bygda vår, for å vise barna at selv om vi bodde forskjellig, spiste litt ulikt, så bodde vi fortsatt i samme bygd.
Refleksjon
Vi var heldige som hadde ei skolestartergruppe som var på 6 barn, så gruppa gjorde seg selv. Det var også en grei størrelse med tanke på at det skulle bli et mangfold. Gruppa består av 5 barn fra Norge og et barn som bor på det lokale mottakssenteret. I tillegg var det forskjellige boformer, noen bor i leilighet, noen bor i vanlig hus og andre bor på gård. Og jobbe med boka og produsere sin egen bok på denne måten har vært bra for gruppa. Vi ser det øker forståelsen for teksten for alle barna. Da det er flere av barna som kan være senere ute med språk og språkforståelsen. Men spesielt så vi en god nytte for det fremmedspråklige barnet, slik det snakkes om i artikkelen til Waterhouse (Waterhouse i Jæger m.fl. 2019). Å jobbe med teksten på denne måten, samt at barna selv får delta, gjør at forståelsen for tekst og innhold blir bedre for barna. Dette fikk vi bekreftet ved at vi hørte barna snakke om innholdet i boka i frileken.
Ved å jobbe med teksten på denne måten, som var ny for oss, fikk vi med oss flere av barna. De som ikke er like ivrige når vi leser fra bok, syntes det var spennende å se boka projisert på lerret. Ved å la barna bruke sin digitale kompetanse ved å ta bilder hjemme og i barnehagen, fikk barna bruke sin kompetanse. Så fikk barna lov til å snakke om bildene for de andre barna, da fikk de litt stille barna også tid og mulighet til å si noe i plenum uten å måtte kjempe med de andre om oppmerksomhet og tid, da alle fikk sin egen tid til å snakke. Barna fikk da også øvd begreper og forståelsen av disse (Bølgan, 2018). Det var mange av barna som fint klarte å snakke om sine bilder, men til de som syntes dette var vanskelig var den voksne behjelpelig med ledende spørsmål for å få barnet i gang. Ved å la barna være en aktiv del i arbeidet, med å dokumentere og snakke, får barna erfaring fra å være produsenter av innhold og ikke bare konsumenter (Dardanou 2021).
På oss voksne virket det som at barna hadde godt utbytte av denne måten å jobbe med tekst på. Alle fikk utfordret og brukt sine kompetanser i sitt eget tempo, og nivå. De voksne var støttende til det barna gjorde, uten å prøve å ta for mye plass, men la barna få være de som hadde regien. Dette er en arbeidsmåte vi voksne også har lært mye av, og kommer til å benytte oss av igjen.
Referanser
Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
Brænne, Trond og Dybvig, Per. (2005) Venner. Aschehoug
Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.
Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
Waterhouse, A-H.L. (2019). Kneippbrød og piksler – med bildeboka ut i rommet gjennom visuelle og romlige transformasjoner. I Jæger, M.S. & Waterhouse, A-H.L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.
