Mappekomponent Modul 6

Bilde fra Geralt, Pixabay

Antall, rom og form, er et av de syv fagområdene i rammeplanen. Her skal personalet i barnehagen drive lekende og undersøkende arbeid sammen med barna (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette ble nevnt for første gang i rammeplanen som kom i 2006. Det var også i 2006 at myndighetene for første gang inkluderte IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i den pedagogiske virksomheten (Carlsen 2013). I den samme artikkelen av Carlsen (2013) kan vi lese at Plowman og Stephen (2003) støttet at det var gode arbeidsmetoder å bruke digitale verktøy i læringen, som et supplement til de andre tradisjonelle verktøyene som blir brukt, nemlig bøker og konkreter.

Den Norske barnehagen er ikke en skole, men andre land bruker skole som arbeidsmetode for barn i alderen 3-5 år. Som for eksempel Spania som jeg har jobb erfaring fra. Her satt 3-5 åringene ved pulter og fikk sin læring fra en lærer som, i mitt tilfelle, hadde eneansvaret for en klasse på 20-24 elever. Det var ingen assistenter som hjalp til. Barna hadde noen leker som ble tatt frem i 5-10 minutters bolker mellom timene. De var ute på en lekeplass i noen få friminutt, og hvis det regnet var de inne. De lærte å regne, skrive/lese og engelsk. Den Norske barnehagen er på mange måter strake motsetningen. Vi har mye frilek, og voksenstyrt lek. I disse aktivitetene kreves det at pedagogen og assistenten/fagarbeideren er på og har med seg rammeplanen med sine syv fagområder samt arbeidsmåtene denne skisserer for å hjelpe barna til å oppnå kunnskaper barnet trenger før det starter på skolen. I denne læringen er det viktig at personalet klarer å se helheten i fagområdene og arbeidsmetodene, og klarer å kombinere disse. Barna skal introduseres til matematikk på en undersøkende, lekende og eksperimenterende måte. De voksne skal tilrettelegge for dette (Jæger m. fl. 2019). Det er denne fremgangsmåten de voksne i barnehagen må huske på i sitt arbeide.

I denne bolken skal vi se på mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy i arbeidet med fagområdet antall, rom og form. De voksne skal være undrende sammen med barna, og være støttende til kunnskapservervelsen som barna skal gjøre seg. Det er skolebarna, 5 åringene som skal være med på aktiviteten med å utforske rom og antall med Blue-bot. Vi har introdusert barna for koding ved at de har brukt hverandre som roboter, se mitt tidligere blogginlegg fra 3. desember 2021, så barna er kjent med å gi kommandoer til roboten. Nå skal de få prøve seg på en ekte robot, en Blue-bot. Barnehagen valgte å kjøpe inn en Blue-bot og ikke en Bee-bot. Begge kan kodes med piler på ryggen, men på Blue-bot så kan barna se de digitale komponentene og dette gir innsikt i hvordan en robot ser ut innvendig, uten at man må ta skrujernet i hånd. Blue-boten kan også programmeres fra en iPad, noe Bee-boten ikke kan. Vi kjøpte også inn et ferdiglaget teppe med rutenett. Når vi blir mer sikre på bruken, kan vi utforske andre måter å bruke Blue-boten på.

 

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering
Koding med Blue-bot Barna jobber sammen to og to. De snakker sammen om løypa Blue-bot skal gå, og skriver ned kommandoene de må gi. Barna skal, på en morsom måte, få prøve å kode en robot. Barna må tenke forflytning i rom, altså rutenettet og kartert som de har til rådighet. Blue-bot, teppe med kart, ark og blyant. Det var en fin fortsettelse på at barna skulle kode hverandre. De fikk nå samarbeidet på en bedre måte da de var «jevnbyrdige», ikke «robot» og koder.

Det var ei stor nok gruppe med to barn på gruppa.

Refleksjon

Med erfaringene vi gjorde oss før jul, da barna kodet hverandre, så gikk vi nå videre med at barna skulle kode Blue-bot roboten. Det har vært en god øvelse å begynne på hverandre, da det hjelper barna til å lage algoritmer og kode hverandre, slik at programmering blir enklere å forstå for barna (Bølgan 2018 s. 125). Vi har valgt å la barna kode med å trykke på piltastene på ryggen av Blue-bot, etter hvert skal barna få bruke iPad’en til å kode med. Dette blir progresjonen. Barna begynte med å se på kartet på teppet og finne ruta Blue-bot skulle gå. Samtidig tegnet barna ned kommandoene på et ark, så det skulle blir lettere å kode roboten etterpå. Vi så at barna samarbeidet bedre siden de var «jevnbyrdige» i arbeidet, ikke «robot» og koder som når de kodet hverandre. Barna kunne snakke sammen og diskutere seg frem til riktig veivalg, de måtte bruke språket aktivt for å samarbeide. De må snakke sammen og bruke plasseringsord, som opp, ned, ved siden av, og foran, for å si til den andre hvor Blue-bot vil være på kartet når de har trykket på pilene. De utvikler også evnen til å orientere seg i rom. (Justnes 2018) (Carlsen m.fl. 2017).

Bilde fra Ylanite, Pixabay

Dette er ei fin oppgave for å gi barna begynnende kart og romforståelse. De lærer seg til å se sammenhengen med bevegelse og kart på en veldig konkret måte, da Blue-bot går over kartet for å komme frem. De må visualisere hvor Blue-bot er på kartet sitt når det skal gjøre en sving, etter å ha gått f.eks. 3 ruter. De må visualisere ruta Blue-bot skal gå for å styre unna hindringer som vi lager.

For videre jobb med digitale verktøy kommer vi til å bruke aktiviteter fra Bloggen til Marianne Undheim, www.digitalkreativitet.no,  som jeg oppdaget da vi lette etter referanse side for Blue-bot, det er en fin blogg med mange gode tips til forskjellig digitalt arbeid med barn.

 

Referanser

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Henriette Jæger, Margreth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Watherhous (2019). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Justnes, Camilla N. (2018) Kart og romforståelse: https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2018-04/Ressurshefte%20til%20kart%20og%20romforst%C3%A5else_4.pdf (Lenker til en ekstern side.) Matematikksenteret.

Kart og romforståelse: 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Martin Carlsen, Unni Wathne, & Gro Blomgren (2018). Matematikk for barnehagelærere, utgave 3.  Cappelen Damm Akademisk.

Undheim, Marianne (2016). https://www.digitalkreativitet.no//koding-med-blue-bot/

Digitale verktøy og fremtidens kompetanser

Foto Prettysleepy, Pixabay

Rammeplanen har valgt syv kompetanser som er viktige for framtidens kompetanser for barn som går i barnehagen nå. Disse er: kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2017)

I dette blogginnlegget vil jeg snakke om kreativitet og digital kompetanse. Alle er nå enige i at det er mye som kommer til å bli forskjellig i arbeidslivet de kommende årene. Jobber vil forsvinne, og nye jobber vil komme. Jobber som vi ikke vet hva er enda. I dag utdanner vi barn til jobber vi ikke helt vet hva kommer til å være. Derfor er det viktig å gi barna god digital kompetanse, for det vi er sikre på, er at fremtiden er digital. Så var det dette med å skulle utdanne barna våre til noe vi ikke engang vet hva er, da trenger vi at barna har kreativitet. Dette vil de trenge da de må finne opp fremtida.

Hvordan kan vi legge til rette for å styrke disse kompetansene i barnehagen. Digitale verktøy må tas i bruk i barnehagen, slik som vanlige leker brukes. Barna må få prøve seg på leker som for eksempel Blue bot. De må lære seg å bruke den, og så må de få leke med den. De kan utfordre hverandre til å lage løyper og tenke kreativt for å finne nye måter å bruke Blue bot roboten på. Kanskje den kan innlemmes i en annen lek? Tas i nye retninger. Den voksne skal stimulere til utforskning (Dardanau, Mossin og Simensen 2021). Barna må få muligheter til utfoldelse, og da må de voksne ikke blande seg inn, om barna ikke gjør som den voksne hadde tenkt. Barna må få anledning til å forsøke og feile, men kanskje finne nye bruksområder som vi voksne ikke hadde tenkt på. Den voksne må være tilgjengelig, men ikke i veien.  

 

Kilde:

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.