Algoritmer – Barnehagen

Mappekomponent Modul 6

Antall, rom og form, er et av de syv fagområdene i rammeplanen. Her skal personalet i barnehagen drive lekende og undersøkende arbeid sammen med barna (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette ble nevnt for første gang i rammeplanen som kom i 2006. Det var også i 2006 at myndighetene for første gang inkluderte IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i den pedagogiske virksomheten (Carlsen 2013). I den samme artikkelen av Carlsen (2013) kan vi lese at Plowman og Stephen (2003) støttet at det var gode arbeidsmetoder å bruke digitale verktøy i læringen, som et supplement til de andre tradisjonelle verktøyene som blir brukt, nemlig bøker og konkreter.

Den Norske barnehagen er ikke en skole, men andre land bruker skole som arbeidsmetode for barn i alderen 3-5 år. Som for eksempel Spania som jeg har jobb erfaring fra. Her satt 3-5 åringene ved pulter og fikk sin læring fra en lærer som, i mitt tilfelle, hadde eneansvaret for en klasse på 20-24 elever. Det var ingen assistenter som hjalp til. Barna hadde noen leker som ble tatt frem i 5-10 minutters bolker mellom timene. De var ute på en lekeplass i noen få friminutt, og hvis det regnet var de inne. De lærte å regne, skrive/lese og engelsk. Den Norske barnehagen er på mange måter strake motsetningen. Vi har mye frilek, og voksenstyrt lek. I disse aktivitetene kreves det at pedagogen og assistenten/fagarbeideren er på og har med seg rammeplanen med sine syv fagområder samt arbeidsmåtene denne skisserer for å hjelpe barna til å oppnå kunnskaper barnet trenger før det starter på skolen. I denne læringen er det viktig at personalet klarer å se helheten i fagområdene og arbeidsmetodene, og klarer å kombinere disse. Barna skal introduseres til matematikk på en undersøkende, lekende og eksperimenterende måte. De voksne skal tilrettelegge for dette (Jæger m. fl. 2019). Det er denne fremgangsmåten de voksne i barnehagen må huske på i sitt arbeide.

I denne bolken skal vi se på mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy i arbeidet med fagområdet antall, rom og form. De voksne skal være undrende sammen med barna, og være støttende til kunnskapservervelsen som barna skal gjøre seg. Det er skolebarna, 5 åringene som skal være med på aktiviteten med å utforske rom og antall med Blue-bot. Vi har introdusert barna for koding ved at de har brukt hverandre som roboter, se mitt tidligere blogginlegg fra 3. desember 2021, så barna er kjent med å gi kommandoer til roboten. Nå skal de få prøve seg på en ekte robot, en Blue-bot. Barnehagen valgte å kjøpe inn en Blue-bot og ikke en Bee-bot. Begge kan kodes med piler på ryggen, men på Blue-bot så kan barna se de digitale komponentene og dette gir innsikt i hvordan en robot ser ut innvendig, uten at man må ta skrujernet i hånd. Blue-boten kan også programmeres fra en iPad, noe Bee-boten ikke kan. Vi kjøpte også inn et ferdiglaget teppe med rutenett. Når vi blir mer sikre på bruken, kan vi utforske andre måter å bruke Blue-boten på.

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering

Koding med Blue-bot

Barna jobber sammen to og to. De snakker sammen om løypa Blue-bot skal gå, og skriver ned kommandoene de må gi.

Barna skal, på en morsom måte, få prøve å kode en robot. Barna må tenke forflytning i rom, altså rutenettet og kartert som de har til rådighet.

Blue-bot, teppe med kart, ark og blyant.

Det var en fin fortsettelse på at barna skulle kode hverandre. De fikk nå samarbeidet på en bedre måte da de var «jevnbyrdige», ikke «robot» og koder.

Det var ei stor nok gruppe med to barn på gruppa.

Refleksjon

Med erfaringene vi gjorde oss før jul, da barna kodet hverandre, så gikk vi nå videre med at barna skulle kode Blue-bot roboten. Det har vært en god øvelse å begynne på hverandre, da det hjelper barna til å lage algoritmer og kode hverandre, slik at programmering blir enklere å forstå for barna (Bølgan 2018 s. 125). Vi har valgt å la barna kode med å trykke på piltastene på ryggen av Blue-bot, etter hvert skal barna få bruke iPad’en til å kode med. Dette blir progresjonen. Barna begynte med å se på kartet på teppet og finne ruta Blue-bot skulle gå. Samtidig tegnet barna ned kommandoene på et ark, så det skulle blir lettere å kode roboten etterpå. Vi så at barna samarbeidet bedre siden de var «jevnbyrdige» i arbeidet, ikke «robot» og koder som når de kodet hverandre. Barna kunne snakke sammen og diskutere seg frem til riktig veivalg, de måtte bruke språket aktivt for å samarbeide. De må snakke sammen og bruke plasseringsord, som opp, ned, ved siden av, og foran, for å si til den andre hvor Blue-bot vil være på kartet når de har trykket på pilene. De utvikler også evnen til å orientere seg i rom. (Justnes 2018) (Carlsen m.fl. 2017).

Dette er ei fin oppgave for å gi barna begynnende kart og romforståelse. De lærer seg til å se sammenhengen med bevegelse og kart på en veldig konkret måte, da Blue-bot går over kartet for å komme frem. De må visualisere hvor Blue-bot er på kartet sitt når det skal gjøre en sving, etter å ha gått f.eks. 3 ruter. De må visualisere ruta Blue-bot skal gå for å styre unna hindringer som vi lager.

For videre jobb med digitale verktøy kommer vi til å bruke aktiviteter fra Bloggen til Marianne Undheim, www.digitalkreativitet.no, som jeg oppdaget da vi lette etter referanse side for Blue-bot, det er en fin blogg med mange gode tips til forskjellig digitalt arbeid med barn.

Referanser

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Henriette Jæger, Margreth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Watherhous (2019). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Justnes, Camilla N. (2018) Kart og romforståelse: https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2018-04/Ressurshefte%20til%20kart%20og%20romforst%C3%A5else_4.pdf (Lenker til en ekstern side.) Matematikksenteret.

Kart og romforståelse:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Martin Carlsen, Unni Wathne, & Gro Blomgren (2018). Matematikk for barnehagelærere, utgave 3. Cappelen Damm Akademisk.

Undheim, Marianne (2016). https://www.digitalkreativitet.no//koding-med-blue-bot/

Koding i barnehagen

Foto: Comfreac, Pixabay

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et opplegg man kan ha for jobbe med koding sammen med barna i barnehagen.

Aktivitetsplan

Hva

Her skal vi jobbe med koding sammen med barna i barnehagen. Øvelsen tar utgangspunkt i øvelsen som presenteres i boka til Dardanou, Dybdal Simensen og Solberg Mossin (2021) s. 118-119. Barna skal selv bytte på å være roboten som skal gå løypa og den som koder.

Hvordan

Vi begynner med å lage løypa som roboten skal gå, løypa lages med et rutenett på gulvet i barnehagen, vi bruker maskeringstape da den er enkel å få av etterpå. Vi forsøker oss på et rutenett på 5 ganger 5 ruter. Da har vi 25 ruter å boltre oss på. Rutene må være store nok til at barna kan stå inni dem. Barna jobber to og to, det ene barnet skal programmere roboten ved hjelp av koder, som settes sammen til en algoritme. Kodene som kan brukes er piler til å styre roboten. Frem, tilbake, snu til venstre og snu til høyre er kodene barna kan bruke. Dette er koder vår datamaskin kan forstå, altså språk som barna kan forstå (Sönerås 2019). Det er 5 åringene som får denne oppgaven hos oss. Vi kommer til å lage en start rute og ei rute for mål. Den som koder skal sette sammen kommandoer til en algoritme som roboten skal bevege seg etter. Koderen skal lese opp kommandoene til roboten. Vi vil også øke vanskelighetsgraden ved å lage hindringer i rutene, så roboten ikke kan gå der. Slik som at noen av rutene har lava, da dette er en morsom lek barna allerede driver med (gulvet er lava). Da må koderen lage lengere koder for at roboten skal komme trygt frem.

Hvorfor

Tanken er at barna skal få øvet seg i å lage og sette sammen kommandoer til en kode. Den som koder må tenke hvor roboten trenger å gå først, og når skal roboten snu seg før den kan gå videre. Barnet må dele opp instruksene i små kommandoer og så presentere dette for roboten i en oversiktlig oppskrift, algoritme. Roboten skal prøve ut algoritmen og så må den som koder se om algoritmen må justeres, eller om den fungerer. På denne måten får barna øvet seg på å tenke algoritmisk (Bølgan 2018).

Refleksjon

Det virket som om barna syntes det var morsomt å få lov til å styre hverandre. Det var nytt og spennende for dem å jobbe på denne måten. Vi forklarte barna at kommandoene som barna skrev ned var koder, og alle kodene som blir skrevet ned danner en algoritme. Og at en algoritme er som en oppskrift på hvordan noe skal gjøres, trinn for trinn, i dette eksempelet hvordan roboten skal bevege seg over rutenettet (Bølgan 2018 og Skurdal og Kristiansen 2020). Sammenhengen mellom å gi kommandoer, koder og det å utføre disse ble tydelig for barna, da barna selv får prøve på å gi og utføre dette. De andre som måtte vente på sin tur fikk også god anledning til å se dette i praksis. Til de som trengte litt mer utfordringer, la vi hindringer i rutene så roboten måtte gå omveier. Da fikk barna øvet seg på å lage lengere algoritmer, samt øvet seg på problemløsning. Barna jobbet med å finne de riktige kommandoene til de riktige stegene. Det ble en del prøving og feiling og barna måtte øve seg til å tenke flere steg fremover. For noen av barna var det vanskelig å se for seg hvor roboten var i rutenettet når de skulle lage koden. De som syntes det var vanskelig å visualisere dette, fikk lov til å gå løypa selv, mens de skrev opp koden. Vi snakket med barna om at algoritmen hjelper oss å dele opp hele løypa i mindre oppgaver, som igjen gjør det lettere for roboten å utføre oppgaven (Utdanningsdirektoratet 2019). De fleste av barna klarte fint å kode sin robot venn til å finne fram til mål, selv når vi økte vanskelighetsgraden. Det var spesielt morsomt å se barna ute i frileken, der de fortsatte å kode sine venner med å si om de skulle gå fremover eller til siden. Jeg tror barna lærer koding på en god måte når de må skrive ned kodene til en algoritme for så å gi den videre til roboten, slik som vi øvde på.

Referanser

Bølgan, Nina Bauer (2018) Digital praksis i barnehagen. Fagboksforlaget.Dardanou, Maria,

Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021)
Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Skurdal, Bjarne og Kristensen, Olav (2020). Algoritmer. https://ndla.no/nb/subject:1:8bfd0a97-d456-448d-8b5f-3bc49e445b37/topic:1:c45afb4c-1d0b-4747-94fe-7

Sönnerås, Karin (2019) Programmering i förskolan. GOTHIA fortbildning

Utdanningsdirektoratet (2019). Algoritmisk tenkning. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/. Utdanningsdirektoratet.

Hverdagsalgoritmer

I dette blogg innlegget skal vi jobbe med hverdagsalgoritmer. Hverdagsalgoritmer er ting vi gjør hver dag, ofte uten å tenke over det. Som for eksempel å kle på oss før vi går ut, transportere oss til jobben, lage mat o.l. Hvor lett er det å lage en beskrivelse av en av disse oppgavene for et annet menneske, som liksom ikke skal skjønne hva som skal gjøres. I forsøket ble vi enige om at jeg skulle skrive en algoritme på hvordan en voksen i barnehagen skulle kle på seg uteklær og gjøre seg klar til å gå ut. Ute var det -2 grader, så den voksne trengte klær for været. Vi ønsket å prøve dette for å se om vi kunne lage en slags bilde algoritme som barna kunne bruke senere. Det vanskeligste var å få beskrivelsen nøyaktig nok. Og i forsøket så skulle den voksne ikke skjønne ting som vi tar som en selvfølge at alle skjønner når de skal kle på seg, det gjorde forsøket vanskelig for den som skulle lage en god algoritme. Da denne måtte forsøke å tenke som en som aldri har forsøkt å kle på seg selv. Vi klarte det til slutt, og den voksne fikk på seg riktige klær, på riktig sted. Barna syntes det var morsomt å følge med, og det ble en fin introduksjon til hvordan de skal kle seg for vinteren.

Andre eksempler på algoritmer vi bruker i barnehagen er dagtavle, her er det ikke ned i detalj, men det gir barnet en viss oversikt over hvilke aktiviteter som kommer først, og hvilke som kommer etter. Dette er noe barna kjenner godt til, og alle bruker den. Derfor tenkte vi å lage en enkel algoritme med påkledning for barna. Heldigvis skjønner barna bedre å kle på seg selv enn den voksne i forsøket gjorde.