Kategori: Uncategorized

Aktivitetsplan

Hva:

Barna på små barns avdelinga hos oss er veldig glad i å bygge med Nexus Magne Tiles. Tema for perioden er former. Disse brikkene kommer i kvadrat og trekant former, og med brikkene lager barna forskjellige former, mønster og figurer, de bygger også tårn og hus. Dette er et godt utgangspunkt til å lage en film som kan være gjenkjennbar for de små barna.

 

Hvordan:

Det jeg vil gjøre i filmen er å sette sammen klossene å bygge noe for å inspirere de små barna til å forsøke å gjøre dette selv også. Det blir filmet i stop motion der en og en brikke blir lagt til for hver bevegelse. For at det skal bli mest mulig aktuelt for barna så skal jeg være med dem i leken og se å dokumentere med foto for å se hva de liker å bygge. Så bruker jeg det og bygger videre på dette, så barna har litt å strekke seg etter.

 

Hvorfor:

Barna har veldig mye fin lek med disse brikkene og hvis jeg kan lage en liten film med brikkene så er ønsket at det skal stimulere til videre lek med dem.

 

Manus

 Små barna hos oss er veldig glad i å bygge med magnet brikker. Vi jobber også med former. Disse brikkene kommer i kvadrat og trekant former.

Etter å ha observert har jeg kommet fram til at barna er veldig glade i at vi voksne hjelper dem å bygge hus.

Kulissene er svart gulv og hvit bakgrunn, bruker nøytrale farger da brikkene har farger.

Starter første bilde uten brikker.

 En og en kloss skal komme inn og feste seg med neste, fargene er vilkårlige, slik som barna selv bygger med det.

 De første tre brikkene som kommer inn, skal bli gulvet.

 Så kommer klossene til vegger.

 Deretter kommer trekanter til gavl.

 Så kommer klossene til veggen nærmest kameraet.

 Til slutt kommer brikkene til taket.

 Det siste som skjer er at huset snurrer rundt, så barna kan se hvordan det ble fra alle kanter.

 

 Dreiebok

Filmen

Her er den ferdige filmen, den er publisert på barnehagen sin Youtube kanal. Ettersom det ikke er med noen barn i filmen, kunne denne ligge ute på den offentlige delen og ikke på privat del som vi måtte ha gjort det om barna sitt ansikt hadde vært synlig (Bergsjø, 2020, s. 126-127).

 

Refleksjon

Dette film prosjektet ble gjort til småbarns avdelinga. Jeg brukte observasjon inne på avdelinga for å finne ut hva de små barna likte å gjøre med magnet brikkene. Der kunne jeg se at det de likte var at de voksne hjalp dem, bygget for dem, og da gjerne hus. Derfor ble det til at jeg bestemte meg for at denne lille stop motion filmen skulle handle om Hvordan bygge hus. Ettersom det var til småbarnsavdelinga så har det blitt til at barna ikke har vært delaktige i produksjonen.

Kulissene som jeg har valgt har vært hvit ark som bakgrunn og svart ark som gulv. Dette for at fargene på brikkene skulle komme best mulig frem. For at ikke bakgrunnen skulle ta fokus fra bygginga.

Dreieboka ble laget ved at jeg bygde opp huset og fotograferte underveis. Så ble huset tatt fra hverandre før vi gikk over til studioet og gjentok prosessen der. Ettersom jeg fotograferte selv under byggeprosessen ble det ikke så store forandringer i rekefølga. Som man kan se av bilde 3 og 4, som er bygget med andre klosser, så gikk jeg tilbake og prøvde ut andre byggemåter. Bestemte meg for å sette på gavlen før veggen nærmest kameraet, syntes det ble mer åpent og lettere å se inn i når jeg gjorde det slik. På et større prosjekt sammen med barna så vil det nok være hensiktsmessig å bruke tipset med plastlommer slik det står skissert i Letnes, 2016, s. 58-60.

Filminga ble gjort med eksternt webkamera, som var koblet sammen med datamaskina. Studioet ble satt opp på kjøkkenbordet hjemme hos meg. Kjøkkenlampa over bordet fungerer som lyskilde.

Behind the scenes foto (foto privat)

 

Jeg plasserte meg bak den hvite bakgrunnen og snudde datamaskina, så jeg så skjermen. Så var det bare å flytte klossene litt og litt.

Filmen ble redigert i Video Editor og bakgrunnsmusikken kommer fra det programmet. Lydopptaket som leser tittelen på filmen, ble gjort med opptaksfunksjonen på min iPhone og så sendt over til datamaskina. I redigeringa så ble farten satt til 0,65. Jeg prøvde meg fram med forskjellig fart, og kom fram til at det var farten som passet til dette prosjektet.

 

Jeg ser at dette absolutt kan være morsomt for de eldste barna i barnehagen å forsøke seg på. Og det skulle også være mulig for de mindre barna å leke seg med film laging også, men med mer hjelp fra de voksne (Dardau, 2021, s. 107). Med inspirasjonen som jeg har fått fra dette så tror og håper jeg at det kommer til å bli flere små filmer som store og små kan kose seg med.

 

Kilder

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).  Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021). Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Letnes, Mari-Ann (2016). Barns møter med digital teknologi – digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Universitetsforlag. Utdrag fra kap. 2 Barns meningsskaping i arbeid med multimodale fortellinger (s. 57-94)

I denne øvingsoppgaven har jeg øvd meg på bilderedigering.

Jeg valgte et bilde jeg hadde tatt av Skibladner som kjører forbi.

Det originale bilde. Foto privat

Redigert bilde

 

Jeg bladde igjennom bildene på kamerarullen på telefonen og fant dette bilde av Skibladner som kjører forbi. Bilde var skakt, det så ut som Mjøsa var ei elv med tydelig helling. Derfor ble første jobben å rette opp bildet, ved å rotere det og følge de horisontale hjelpelinjene som legger seg på bilde i redigeringsverktøyet. Da jeg var fornøyd med roteringen begynte jeg å skalere bildet. Skorsteinen på Skibladner ble lagt på 1/3 linja på bildet, hjelpelinja, sett fra venstre. Dette for å bruke det gyllne snitt, for at komposisjonen skulle bli bedre. Bilde ble også justert til å være bredere og lavere. Det siste jeg gjorde var å leke litt med filter effekter. Jeg brukte filteret livlig varm, og syntes dette gav bildet et inntrykk av å være gammelt, selv om det ble tatt i august nå i år.

Det er morsomt å leke litt med bilder for å få et helt nytt tema og budskap med bildet. Dette er en aktivitet som er morsom å gjøre sammen med barna i barnehagen.

I artikkelen skrives det om mange uheldige konsekvenser av mye skjermtid blant små barn. Etter at jeg leste artikkelen var det mange ting jeg sitter igjen med, men jeg ønsker her å konsentrere meg om punktene i artikkelen som omhandlet at mobil blir brukt som avledning istedenfor trøst, ikke skjerm til barn under 2 år og skjerm erstatter annen aktivitet. Med skjerm mener jeg her smart telefon og nettbrett av ulike merker Apple og Samsung o.l..

I alle tider har nye generasjoner vokst opp med litt andre forutsetninger enn sine foreldre. Selv husker jeg at vi fikk fargefjernsyn med fjernkontroll og senere fikk vi Commodore 64 datamaskin.  Det var på den tiden bare NrK som stod for kanaltilbudet, så alt for mye TV titting ble det ikke. Verre var det med spillmaskina Commodore 64, der fikk vi streng beskjed om at vi måtte passe oss, ellers kunne vi få firkantede øyne. Dette var på 80 tallet, men bekymringene fra foreldre når det gjelder ny teknologi og bruken er der fortsatt.

Det at skjerm blir brukt av foreldre som avledning for å trøste et gråtende barn ned i 8-9 måneders alderen, etter at det for eksempel har fått sprøyte hos helsesøster er etter min mening feilslått bruk av skjerm. En ting ville vært om den voksne er delaktig i bruken sammen med barnet. Og bruker det for å få til en samtale sammen med barnet. Men om det brukes kun for at barnet ikke skal gråte, og av barnet alene, da er det i hvert fall min mening at det ville vært bedre av den voksne å gi barnet trøst ved å gi barnet oppmerksomheten og samspillet, tryggheten det egentlig trenger i en slik situasjon. Dette for å sikre en god tilknytning mellom barnet og den foresatte (Evenshaug og Hallen 1993).

Barn under 2 år kan fint bruke skjerm, men det må brukes på en ordentlig måte. Med en ansvarlig voksen som kan veilede og hjelpe. Da vil skjermbruken ikke være barnepass, men en samhandling mellom den voksne og barnet. Slik som skjermbruk skal være når det brukes i barnehagen (Nilsen 2018). Videre stilles det krav til den voksne om å være seg bevist hvordan man lar barn drive med skjerm, og blir det mye bruk må den voksne kunne reflektere over hvorfor barnet ønsker å bruke så mye tid på skjerm istedenfor andre ting (Bølgan 2018).

Skjerm, skal selvfølgelig heller ikke erstatte annen aktivitet, men den skal komme i tillegg. Hvis den voksne enten hjemme eller i barnehagen er seg bevist bruk av skjerm, kan man fint ha med skjerm på tur. Og kan da brukes i aktiviteter i både skogen og ute ellers. Som Ståle Eivind Sagen snakker om når han intervjues i denne podcasten. Dessverre er det nok fortsatt mange voksne som er skeptiske til å ta med iPad’en ut fra stua. Og da må vi jo skylde på oss voksne, og ikke barna.

Tenk om noen kunne veiledet oss som vokste opp på 80 tallet, der vi satt med firkantede øyne foran TV skjermen med Commodore 64. Og om vi i tillegg kunne hatt tilgang på programmer som kunne ha vært litt mer oppbyggende enn de spillene vi brukte. Heldigvis har min generasjon vært av de første som vokste opp med stor tilgang på skjerm, så vi har litt erfaring. Selv om problemstillingene og tilgangen er annerledes enn det den var for meg, så finnes det i hvert fall litt mer kunnskap om hvordan vi kan bruke skjerm på en positiv måte sammen med barna.

 

Kilder:

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Oslo: Fagboksforlaget.

Evenshaug og Hallen. (1993) Barne og ungdomspsykologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal

https://www.nrk.no/nordland/nye-rad-for-fysisk-aktivitet-fra-helsedirektoratet-anbefaler-ikke-skjermtid-for-barn.-1.15500939

https://soundcloud.com/larerrommet/61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen

Nilsen, Marlin (2018). Barnehagens yngste barn. Fagbokforlaget

Da var man så vidt kommet i gang med å begynne å få  en liten oversikt over studiet Digitale praksiser i barnehagen. Det var jammen meg noe nytt å være nettstudent.  Det er 10 år siden sist man var student, og den gangen var det igjen 11 år siden man var student. Da får man bare håpe på å rekke alle tidsfrister som var satt opp. Den første fristen for første oppgave, som var så enkelt som å opprette blogg, gikk dårlig. Men nå har man fått bedre rutine for å gå innom å sjekke frister, så da håper vi det blir bedre. Da har man allerede lært noe…

Slik, da har man fått postet en start, så blir neste post første oppgave levert på blogg.

Mvh Terje