mars 2022 – Barnehagen

Antall, rom og form, er et av de syv fagområdene i rammeplanen. Her skal personalet i barnehagen drive lekende og undersøkende arbeid sammen med barna (Kunnskapsdepartementet 2017). Dette ble nevnt for første gang i rammeplanen som kom i 2006. Det var også i 2006 at myndighetene for første gang inkluderte IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i den pedagogiske virksomheten (Carlsen 2013). I den samme artikkelen av Carlsen (2013) kan vi lese at Plowman og Stephen (2003) støttet at det var gode arbeidsmetoder å bruke digitale verktøy i læringen, som et supplement til de andre tradisjonelle verktøyene som blir brukt, nemlig bøker og konkreter.

Den Norske barnehagen er ikke en skole, men andre land bruker skole som arbeidsmetode for barn i alderen 3-5 år. Som for eksempel Spania som jeg har jobb erfaring fra. Her satt 3-5 åringene ved pulter og fikk sin læring fra en lærer som, i mitt tilfelle, hadde eneansvaret for en klasse på 20-24 elever. Det var ingen assistenter som hjalp til. Barna hadde noen leker som ble tatt frem i 5-10 minutters bolker mellom timene. De var ute på en lekeplass i noen få friminutt, og hvis det regnet var de inne. De lærte å regne, skrive/lese og engelsk. Den Norske barnehagen er på mange måter strake motsetningen. Vi har mye frilek, og voksenstyrt lek. I disse aktivitetene kreves det at pedagogen og assistenten/fagarbeideren er på og har med seg rammeplanen med sine syv fagområder samt arbeidsmåtene denne skisserer for å hjelpe barna til å oppnå kunnskaper barnet trenger før det starter på skolen. I denne læringen er det viktig at personalet klarer å se helheten i fagområdene og arbeidsmetodene, og klarer å kombinere disse. Barna skal introduseres til matematikk på en undersøkende, lekende og eksperimenterende måte. De voksne skal tilrettelegge for dette (Jæger m. fl. 2019). Det er denne fremgangsmåten de voksne i barnehagen må huske på i sitt arbeide.

I denne bolken skal vi se på mulighetene vi har til å bruke digitale verktøy i arbeidet med fagområdet antall, rom og form. De voksne skal være undrende sammen med barna, og være støttende til kunnskapservervelsen som barna skal gjøre seg. Det er skolebarna, 5 åringene som skal være med på aktiviteten med å utforske rom og antall med Blue-bot. Vi har introdusert barna for koding ved at de har brukt hverandre som roboter, se mitt tidligere blogginlegg fra 3. desember 2021, så barna er kjent med å gi kommandoer til roboten. Nå skal de få prøve seg på en ekte robot, en Blue-bot. Barnehagen valgte å kjøpe inn en Blue-bot og ikke en Bee-bot. Begge kan kodes med piler på ryggen, men på Blue-bot så kan barna se de digitale komponentene og dette gir innsikt i hvordan en robot ser ut innvendig, uten at man må ta skrujernet i hånd. Blue-boten kan også programmeres fra en iPad, noe Bee-boten ikke kan. Vi kjøpte også inn et ferdiglaget teppe med rutenett. Når vi blir mer sikre på bruken, kan vi utforske andre måter å bruke Blue-boten på.

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering

Koding med Blue-bot

Barna jobber sammen to og to. De snakker sammen om løypa Blue-bot skal gå, og skriver ned kommandoene de må gi.

Barna skal, på en morsom måte, få prøve å kode en robot. Barna må tenke forflytning i rom, altså rutenettet og kartert som de har til rådighet.

Blue-bot, teppe med kart, ark og blyant.

Det var en fin fortsettelse på at barna skulle kode hverandre. De fikk nå samarbeidet på en bedre måte da de var «jevnbyrdige», ikke «robot» og koder.

Det var ei stor nok gruppe med to barn på gruppa.

Refleksjon

Med erfaringene vi gjorde oss før jul, da barna kodet hverandre, så gikk vi nå videre med at barna skulle kode Blue-bot roboten. Det har vært en god øvelse å begynne på hverandre, da det hjelper barna til å lage algoritmer og kode hverandre, slik at programmering blir enklere å forstå for barna (Bølgan 2018 s. 125). Vi har valgt å la barna kode med å trykke på piltastene på ryggen av Blue-bot, etter hvert skal barna få bruke iPad’en til å kode med. Dette blir progresjonen. Barna begynte med å se på kartet på teppet og finne ruta Blue-bot skulle gå. Samtidig tegnet barna ned kommandoene på et ark, så det skulle blir lettere å kode roboten etterpå. Vi så at barna samarbeidet bedre siden de var «jevnbyrdige» i arbeidet, ikke «robot» og koder som når de kodet hverandre. Barna kunne snakke sammen og diskutere seg frem til riktig veivalg, de måtte bruke språket aktivt for å samarbeide. De må snakke sammen og bruke plasseringsord, som opp, ned, ved siden av, og foran, for å si til den andre hvor Blue-bot vil være på kartet når de har trykket på pilene. De utvikler også evnen til å orientere seg i rom. (Justnes 2018) (Carlsen m.fl. 2017).

Dette er ei fin oppgave for å gi barna begynnende kart og romforståelse. De lærer seg til å se sammenhengen med bevegelse og kart på en veldig konkret måte, da Blue-bot går over kartet for å komme frem. De må visualisere hvor Blue-bot er på kartet sitt når det skal gjøre en sving, etter å ha gått f.eks. 3 ruter. De må visualisere ruta Blue-bot skal gå for å styre unna hindringer som vi lager.

For videre jobb med digitale verktøy kommer vi til å bruke aktiviteter fra Bloggen til Marianne Undheim, www.digitalkreativitet.no, som jeg oppdaget da vi lette etter referanse side for Blue-bot, det er en fin blogg med mange gode tips til forskjellig digitalt arbeid med barn.

Referanser

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Henriette Jæger, Margreth Sandvik og Ann-Hege Lorvik Watherhous (2019). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter. Cappelen Damm Akademisk.

Justnes, Camilla N. (2018) Kart og romforståelse: https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2018-04/Ressurshefte%20til%20kart%20og%20romforst%C3%A5else_4.pdf (Lenker til en ekstern side.) Matematikksenteret.

Kart og romforståelse:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Martin Carlsen, Unni Wathne, & Gro Blomgren (2018). Matematikk for barnehagelærere, utgave 3. Cappelen Damm Akademisk.

Undheim, Marianne (2016). https://www.digitalkreativitet.no//koding-med-blue-bot/

For å forklare at noe er kjedelig og langdrygt bruker vi gjerne uttrykk som – «Det er like kjedelig som å se snø smelte». I skrivende stund er det mars og snøen og isen begynner å smelte. Barna kan se at fra dag til dag så kommer det mer og mer asfalt til syne i barnehagen. Men tenker de over hva det er som skjer? Eller tror de at det er noen som kommer og måker vekk litt snø hver natt? For at barna skal kunne få hjelp til å skjønne prinsippet om at snø smelter, og blir til det vannet som de elsker å leke med i barnehagen, kan det være nyttig å bruke et GoPro kamera og bruke Time-lapse for at barna skal få se hva som skjer med snøen når den smelter. Fordelen med dette er at vi slipper å sitte og følge med på snø som smelter, for det er som kjent veldig kjedelig å se på.

Aktiviteten

Vi skal altså filme snø som smelter. For å få litt fortgang på smeltinga kan vi ta med snø inn i barnehagen og smelte det der. Vi kan legge det oppi ei langpanne og sette denne inne over natta, da vil langpanna holde på vannet etter at snøen har smelta. Vi kan også ta forskjellig type snø, hardpakket og løs, samt ta med en isklump. Dette for å se forskjellen på hva som smelter fort og senere. Barna er med og setter opp forsøket. De er med ut og finner forskjellig type snø, og er med i samtalen om hva slags snø type vi skal bruke. Her kan den voksne sette i gang en fin samtale med undring der vi prøver å tenke oss fram til resultatet. Hva smelter fortest og liknende spørsmål kan den voksne bruke for å få i gang samtalen. Videre kan barna være med å finne ut hvor kameraet bør stå for at vi skal få best mulig bilder. Så skal vi la varmen gjøre sitt og glede oss til å se resultatet neste dag. Resultatet lot ikke vente på seg og kan ses her.

Refleksjon

Teknologi har en fascinasjonskraft på barn, og dette kan og bør utnyttes av pedagoger. (Sandvik og Tandberg 2019, side 159)

Som sitatet ovenfor henviser til så kan og bør pedagogen benytte seg av digitale hjelpemidler sammen med barna. Dette for at barna skal få et annet bruksområde for digitale hjelpemidler, ikke bare til passiv underholdning, men også for at vi kan se og lære noe på en bedre måte ved å ta i bruk de hjelpemidlene vi har. Rammeplanen oppfordrer også til at barna skal få erfaring med å bruke teknologi, og gjerne i utforskning av naturen og naturvitenskapelige fenomener (Kunnskapsdepartementet 2017). I dette tilfellet tillot teknologien at vi kunne få se hva som skjedde med snøen som vi satte inn over natta. Det tillot oss også å forvandle mange timer til en film på litt over et minutt med film. Forandringen på snøen blir også tydeligere når filmen er kort og før bildet er ferskt i minnet når man kommer til vanndammen som vises til slutt. Vi velger derfor å bruke digitale verktøy for å la barna på en enklere måte, enn å sitte i flere timer og se på at snøen smelter, kunne se hva som skjer med snøen når den smelter. De digitale verktøyene blir da et supplement for pedagogen i hans pedagogiske verktøykiste (Vaags og Sandø 2021)

De voksne trengte kunnskap til hvordan man bruker GoPro kameraet, og hvordan Time-laps funksjonen fungerer. De måtte ta stilling til hvor mange sekunder som skulle gå mellom hvert bilde for at filmen skulle vise fremgangen på en grei måte. De måtte vurdere hva barna kunne være delaktige i og hva den voksne burde gjøre. Det digitale verktøyet bør være hensiktsmessig til oppgaven. Vi kunne selvfølgelig brukt en iPad til å ta opp filmen, men valgte et GoPro kamera da det er enklere å feste i noe så det holder seg stødig. Følger med mange forskjellige måter å feste det, kontra iPadden.

I forsøket vårt kom barna til barnehagen neste dag, og spenningen var stor. I langpanna som vi satte i en gang dagen før var snøen og isen nå forvandlet til vann. Hvor hadde snøen og isen tatt veien? Her ville vi før måttet snakke sammen og filosofere sammen med barna om hva som hadde skjedd, noe som selvfølgelig også ble gjort. Men ettersom vi nå hadde mulighet til å vise Time-lapse filmen av hva som virkelig hadde skjedd, så fikk diskusjonen en annen betydning. Barna fikk bekreftet og/eller avkreftet sine antagelser. De fikk et entydig bevis for hva som hadde skjedd. De hadde drevet forskning på et naturfenomen, og de kunne forklare de mindre barna når de kom ut hva som skjedde med snøen og isen nå på våren.

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Sandvik, M., & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Digitale barnehagepraksiser. Cappelen Damm Akademisk.

Vaags, Agnete og Sandø, Heidi. (2021). https://skrivesenteret.no/ressurs/digitale-moteplasser-i-barnehagen/#-barn-som-produsenter-i-mtet-med-digitale-verkty- NTNU.

Måned: mars 2022

Mappekomponent Modul 6

Synliggjøring av naturfenomen med hjelp av digitale verktøy