GoPro – Barnehagen

Mappekomponent Modul 7

Da har vi kommet til Rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. Dette fagområdet strekker seg fra lokalkunnskap til menneskerettighetene og demokrati. I denne oppgava kommer jeg til å legge vekt på punktene om at barnehagen skal bidra til at barna skal få utforske ulike landskap, bli bedre kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lære seg og ferdes trygt, samt blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner (Kunnskapsdepartementet 2017, s. 56-57).

Opplegget som vi ønsker å gjøre med barna velger jeg å kalle for en «Interaktiv tur», eller turer, da vi kommer til å måtte ta flere turer til forskjellige steder i bygda for å få med oss litt av historien til bygda. Vi kommer til å forberede turene med å lage QR-koder, printet på papir og laminert, som vi enten har med i sekken, eller har hengt ut i naturen eller de stedene vi skal besøke. Da kan barna også gå på en QR-kode skattejakt. Det vil også være steder der det er naturlig å utforske stedet videre med ett inspeksjonskamera eller et GoPro kamera, som kan senkes ned, eller løftes opp for å gi bedre oversikt. Om man er heldig å ha en drone, er selvsagt den et fint hjelpemiddel slik at barna, med et annet perspektiv, kan se hva som er rundt dem.

QR-kode – Filmen om Stubbert

For å lage små videoklipp der barna blir fortalt om det som er rundt dem, kan vi også bruke Chatter kid, og la ett tre fortelle dem om skogen og livsløpet til treet. Treet vokser, det blir hugget, hva blir treet til, nytt tre vokser opp av frøet til det «gamle treet». Appen Hidden kan også være fin å bruke for å se om det er noe interessant i nærheten av barnehagen. Den viser alt fra steder der det er funnet gamle skatter som f.eks. gamle søljer og penger, til å fortelle om litt historie til stedene som er avmerket. Kan være et godt utgangspunkt til å utforske nærmere. Kanskje til og med ved hjelp av en metalldetektor, for å finne skatter selv.

En tilleggsaktivitet er å gi barna mulighet til å være med å lage et «lokal tv» innslag der de forteller om stedet de besøker, og hva de nå vet om dette stedet. Når man kommer tilbake til barnehagen kan det redigeres sammen med barna og legges ut på barnehagen sin Youtube kanal. Der kan man velge om man vil legge det ut offentlig eller om man bare skal vise det til inviterte, altså foreldrene. For å respektere barna våre legges aldri et slik innslag ut på åpen side, kun med invitasjon. Og selvfølgelig må man sjekke at foreldrene har godkjent at film av barna kan legges ut på nettet og ikke minst skal barna også godkjenne at filmen deres legges ut så de andre foreldrene kan se den. Dette for å vise barna at de blir respektert og deres mening betyr noe når det gjelder hva som skal ut på nett av dem selv. (Bergsjø m.fl. 2020)

Aktivitetsplan

Hva?

(Hva skal skje?)

Hvordan?

(Metode)

Hvorfor?

(Begrunnelse)

Hjelpemidler?

(Utstyr)

Evaluering

Interaktiv tur

Bruke forhånds lagede qr koder til å få informasjon om det stedet man er.

For få inn læring om det stedet man er.

iPad, iPhone, ferdige qr koder.

Qr kodene fungerte fint, Noe av innholdet fungerte bedre enn andre, så det må vi ta med oss videre.

Lage et «lokal tv» innslag der barna forteller om det de har lært om på stedet de er.

Filme barna med en iPhone eller iPad, der de forteller om det de har lært om et sted eller historien til et sted.

For å gi barna gleden ved å vise hva de har lært, uttrykke seg og øve på å være i fokus, ved å bli filmet.

iPhone og/eller iPad.

Noen syntes det var skummelt å bli filmet, og noen syntes det var rart å se seg på skjermen etterpå. De fleste syntes det var morsomt. Foreldrene koste seg og sa de hadde sett nyhetsinnslaget mange ganger sammen med barnet.

Refleksjon

IKT i barnehagen er i utgangspunktet ikke noe nytt, det ble omtalt første gangen i den første rammeplanen som kom i 1995 (Bølgan 2018). Likevel er kompetansenivået og holdningene de ansatte har til IKT og jobbing med digitale verktøy i barnehagen fortsatt veldig forskjellig. Men som vi viser her så kan bruk av digitale verktøy på en tur omvandle hele turen fra å være en kamp mot klokka for å rekke fram til et sted for å spise, leke litt og så gå tilbake til barnehagen. Til å bli en tur der barna gleder seg til å gå rundt neste sving, for å se om det er noe nytt og spennende som skal skje der. Det viser også IKT skeptikerne, som det vil være noen av i de fleste barnehager, at lek med IKT og digitale verktøy kan være spennende. Og om det blir gjort på en god måte, kan det også være lærerikt. Skeptikerne vil da kanskje se at ved å arbeide med digitale verktøy og bruke disse på en god pedagogisk måte, så kan barna igjen få andre holdninger til bruk av digitale verktøy. At de ikke bare er til passiv underholdning. At det digitale verktøyet får sin faste plass i tursekken på linje med matpakka, som Geir Valøen sier i videoen (ca. 5:18 inn i videoen). (Skagen og Valøen 2021a) Om det digitale utstyret får en fast plass med på tur, eller som pedagogisk verktøy i barnehagen, vil forhåpentlig skeptikerne se at det er et godt verktøy, på lik linje med tradisjonelle konkreter som brukes i alle barnehager hver dag (Plowman og Stephen (2003) i Carlsen 2013)

Det har vært et morsomt og lærerikt prosjekt, der både voksne og barn har lært mange nye ting om nærmiljøet sitt. Og vi ser at vi skal tilbake for å utforske noen av stedene litt nærmere. Vi har lært oss til at innslagene som kommer fram med qr kodene kunne i noen tilfeller kanskje være litt for lange. Vi har funnet ut at for oss fungerer de bedre når de er korte og konsise. Det viktigste er at de bidrar til mye god læring for store og små.

Referanser

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020).Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, Martin (2013). Barns bruk av digitale verktøy i barnehagen: muligheter for å gjøre seg matematiske erfaringer. http://ncm.gu.se/wp-content/uploads/2020/06/18_3_005026_carlsen.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Skagen, S.E og Valøen, G. (2021). Det digitale uterom. (Film i to deler). 7.6 Det digitale uterom, del 1: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com) og 7.7 Det digitale uterom, del 2: LDIGBHG10221-1 22V Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen (instructure.com)

Synliggjøring av naturfenomen med hjelp av digitale verktøy

For å forklare at noe er kjedelig og langdrygt bruker vi gjerne uttrykk som – «Det er like kjedelig som å se snø smelte». I skrivende stund er det mars og snøen og isen begynner å smelte. Barna kan se at fra dag til dag så kommer det mer og mer asfalt til syne i barnehagen. Men tenker de over hva det er som skjer? Eller tror de at det er noen som kommer og måker vekk litt snø hver natt? For at barna skal kunne få hjelp til å skjønne prinsippet om at snø smelter, og blir til det vannet som de elsker å leke med i barnehagen, kan det være nyttig å bruke et GoPro kamera og bruke Time-lapse for at barna skal få se hva som skjer med snøen når den smelter. Fordelen med dette er at vi slipper å sitte og følge med på snø som smelter, for det er som kjent veldig kjedelig å se på.

Aktiviteten

Vi skal altså filme snø som smelter. For å få litt fortgang på smeltinga kan vi ta med snø inn i barnehagen og smelte det der. Vi kan legge det oppi ei langpanne og sette denne inne over natta, da vil langpanna holde på vannet etter at snøen har smelta. Vi kan også ta forskjellig type snø, hardpakket og løs, samt ta med en isklump. Dette for å se forskjellen på hva som smelter fort og senere. Barna er med og setter opp forsøket. De er med ut og finner forskjellig type snø, og er med i samtalen om hva slags snø type vi skal bruke. Her kan den voksne sette i gang en fin samtale med undring der vi prøver å tenke oss fram til resultatet. Hva smelter fortest og liknende spørsmål kan den voksne bruke for å få i gang samtalen. Videre kan barna være med å finne ut hvor kameraet bør stå for at vi skal få best mulig bilder. Så skal vi la varmen gjøre sitt og glede oss til å se resultatet neste dag. Resultatet lot ikke vente på seg og kan ses her.

Refleksjon

Teknologi har en fascinasjonskraft på barn, og dette kan og bør utnyttes av pedagoger. (Sandvik og Tandberg 2019, side 159)

Som sitatet ovenfor henviser til så kan og bør pedagogen benytte seg av digitale hjelpemidler sammen med barna. Dette for at barna skal få et annet bruksområde for digitale hjelpemidler, ikke bare til passiv underholdning, men også for at vi kan se og lære noe på en bedre måte ved å ta i bruk de hjelpemidlene vi har. Rammeplanen oppfordrer også til at barna skal få erfaring med å bruke teknologi, og gjerne i utforskning av naturen og naturvitenskapelige fenomener (Kunnskapsdepartementet 2017). I dette tilfellet tillot teknologien at vi kunne få se hva som skjedde med snøen som vi satte inn over natta. Det tillot oss også å forvandle mange timer til en film på litt over et minutt med film. Forandringen på snøen blir også tydeligere når filmen er kort og før bildet er ferskt i minnet når man kommer til vanndammen som vises til slutt. Vi velger derfor å bruke digitale verktøy for å la barna på en enklere måte, enn å sitte i flere timer og se på at snøen smelter, kunne se hva som skjer med snøen når den smelter. De digitale verktøyene blir da et supplement for pedagogen i hans pedagogiske verktøykiste (Vaags og Sandø 2021)

De voksne trengte kunnskap til hvordan man bruker GoPro kameraet, og hvordan Time-laps funksjonen fungerer. De måtte ta stilling til hvor mange sekunder som skulle gå mellom hvert bilde for at filmen skulle vise fremgangen på en grei måte. De måtte vurdere hva barna kunne være delaktige i og hva den voksne burde gjøre. Det digitale verktøyet bør være hensiktsmessig til oppgaven. Vi kunne selvfølgelig brukt en iPad til å ta opp filmen, men valgte et GoPro kamera da det er enklere å feste i noe så det holder seg stødig. Følger med mange forskjellige måter å feste det, kontra iPadden.

I forsøket vårt kom barna til barnehagen neste dag, og spenningen var stor. I langpanna som vi satte i en gang dagen før var snøen og isen nå forvandlet til vann. Hvor hadde snøen og isen tatt veien? Her ville vi før måttet snakke sammen og filosofere sammen med barna om hva som hadde skjedd, noe som selvfølgelig også ble gjort. Men ettersom vi nå hadde mulighet til å vise Time-lapse filmen av hva som virkelig hadde skjedd, så fikk diskusjonen en annen betydning. Barna fikk bekreftet og/eller avkreftet sine antagelser. De fikk et entydig bevis for hva som hadde skjedd. De hadde drevet forskning på et naturfenomen, og de kunne forklare de mindre barna når de kom ut hva som skjedde med snøen og isen nå på våren.

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

Sandvik, M., & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Digitale barnehagepraksiser. Cappelen Damm Akademisk.

Vaags, Agnete og Sandø, Heidi. (2021). https://skrivesenteret.no/ressurs/digitale-moteplasser-i-barnehagen/#-barn-som-produsenter-i-mtet-med-digitale-verkty- NTNU.

Hovedoppgaven Modul 3

Kropp, bevegelse og helse er et fagområde i Rammeplanen for barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette er ting som naturlig hører sammen, men når folk snakker om det er det ikke for alle forbundet med jobbing med digitale verktøy (Bølgan 2018). Dette er i forandring. Stadig flere barnehager tar med jobbing med digitale verktøy ut fra barnehagen og ut. Dette kan være GPS gjemsel, (et barn gjemmer seg, den voksne markerer gjemmestedet med GPS’en og går tilbake til barnet som skal lete. Dette barnet vil da gå etter GPS’en for å finne barnet som har gjemt seg. Det blir nesten som Geocaching), Geocaching (her må du laste ned appen på telefonen og bruke telefonens GPS for å finne det andre har gjemt) og tegning på et kart med GPS tracker (slik som ble gjort i Kongen befaler på TvNorge). Dette er bare noen av tingene som kan gjøres med digitale verktøy ute i barnehagen. Felles for alle disse eksemplene er at barna må bevege seg for at det skal bli noen resultater. Samt at det er fine aktiviteter for å aktivisere barna på turen, om været for eksempel ikke er helt topp (Darre 2013).

I dette eksempelet ønsker vi å tegne på et kart med GPS. Det vi må gjøre er å laste ned en app til smart telefonen vår, som lar oss gjøre dette. Det finnes mange slike apper, men vi har valgt å bruke appen Topo GPS. Etter at den er lastet ned så kan vi ta med barna å gå på tur og lage tegning. Vi kan først bare gå en tur og se hva som blir tegnet, for å få en følelse med det. Senere kan vi bli enige om hva vi ønsker å forsøke å tegne. Her kan man også trekke inn fagområdet antall, rom og form, og få barna til å lage bestemte geometriske figurer. Fagområdet om nærmiljø og samfunn kan også trekkes inn, da det kan være lettere for barna å planlegge ruta de trenger å gå for å lage ønsket figur om de kjenner nærmiljøet rundt seg. Bildet man tegnet av turen kan kombineres sammen med bilder som barna kan ta på turen og settes inn i ei bok man kan lage på Book Creator. Barna lærer seg å bli produsenter og ikke konsumenter av digitalt innhold (Waterhouse, 2019). Senere kan barna bla tilbake og vise de andre barna hvor de har gått, og hva de så på turen. Dette kan vises for de andre barna med hjelp av en projektor, så alle kan se.

Aktivitetsplan

Hva? (Hva skal skje?)	Hvordan? (Metode)	Hvorfor? (Begrunnelse)	Hjelpemidler? (Utstyr)	Evaluering
Tegne med GPS.	Gå på tur og bruke GPS og app på telefornen for å tegne av ruta.	For å vise barna en annen måte å bruke digitalt utstyr.	Smart telefon og appen Topo GPS.	Barna syntes det var moro. Likte å se hva vi hadde tegna når vi kom hjem fra turen.
Tegne geometriske figurer med GPS.	Barna skal forsøke å finne stier/veger som kan gjøre at vi tegner inn en bestemt figur med GPS på telefonen.	For å kunne ta i bruk kunnskapen vi har tilegnet oss og videreutvikle aktiviteten.	Smart telefon og appen Topo GPS. Lokalkunnskap om området der vi skal gå.	Noe frustrasjon når vi trodde vi hadde vært flinke og tegna firkant på tur 3. Men veldig stolte av trekanten på tur 4.
Lage billedbok fra turen med Book Creator	Bruke bildene vi tegnet med GPS og bilder som barna tok på turen.	For å kunne jobbe helhetlig med aktiviteten, og gi barna mulighet til å fortsette å jobbe med turen når de kommer tilbake i barnehagen	Book Creator og bildene som ble tatt på turen, samt tracking bilde av turen.	Det var stas for barna å få vise fram turen for de andre barna.

Refleksjon

Vi gjorde 4 forskjellige turer der vi tegnet med GPS på avdelingstelefonen. Bildene av turene er under her.

På tur 1 ville vi bare gå en tur for å prøve utstyret, barna sa vi hadde gått en slange. Tur 2 ville vi gå en av våre lengere turer for å se om vi kunne få en figur ut av det. Det kom mange morsomme forslag, men vi ble enige om at det nærmeste kanskje var en trekant, med hale. På tur 3 skulle vi forsøke å lage en firkant, men vi ble ikke helt fornøyd. Da kom noen på et område med en sti mellom to grusveger, og vi ble enige om at der skulle det være mulig å lage en trekant, så det ble tur 4. Vi ser i ettertid at det kunne vært en ide og latt et barn gå med GoPro kameraet vi har i en brystsele. Da kunne vi ha fått filmet og dokumentert de fine samtalene barna hadde i diskusjonen om hvordan vi skulle få tegnet en firkant og trekant. Og i dette tilfellet snakket vi alle sammen og de voksne var der, så det ville ikke blitt en spionsamtale der barna snakker sammen og vi hører samtalen senere på videoen, noe man selvfølgelig skal passe seg veldig for (Hov og Neegaard, 2019).

Ved å gå og tegne med GPS, får barna en annen arbeidsmåte for å bli kjent med geometriske former, noe vi har jobbet mye med. De kommer seg ut og er i bevegelse på tur, noe de liker. Men ved å kombinere dette gir vi turen en ny dimensjon. Barna er med på å lage noe sammen, ved å gå på tur. Det motiverer dem til å gå, for jo mer de går jo bedre blir bilde. De syntes det var veldig stas å skrive ut bilde og henge det opp så de andre barna og foreldrene kunne få se det, samt å få vise det i Book Creator.

Referanser

Bølgan, N.B. (2018) Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget. (Kap. 11 s. 109-113, Kropp, bevegelse og helse).

Darre, C. F. (2013) Kreativ bruk av digitela verktøy. Kommuneforlaget.

Waterhouse, Ann-Hege Lorvik (2019) Kneippbrød og piksler – med bildeboka ut i rommet gjennom visuelle og romlige transformasjoner. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 5 (s. 92-114. Cappelen Damm Akademisk.

Hov, Asbjørn Magnar og Neegaard, Henrik (2019) Go PRO actionkamera som dokumentasjonsverktøy i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse A-H. L. (Red.), Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter, kap. 10 (s. 200-210). Cappelen Damm Akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.