Foto: Comfreac, Pixabay
I dette blogginnlegget skal jeg skrive om et opplegg man kan ha for jobbe med koding sammen med barna i barnehagen.
Aktivitetsplan
Hva
Her skal vi jobbe med koding sammen med barna i barnehagen. Øvelsen tar utgangspunkt i øvelsen som presenteres i boka til Dardanou, Dybdal Simensen og Solberg Mossin (2021) s. 118-119. Barna skal selv bytte på å være roboten som skal gå løypa og den som koder.
Hvordan
Vi begynner med å lage løypa som roboten skal gå, løypa lages med et rutenett på gulvet i barnehagen, vi bruker maskeringstape da den er enkel å få av etterpå. Vi forsøker oss på et rutenett på 5 ganger 5 ruter. Da har vi 25 ruter å boltre oss på. Rutene må være store nok til at barna kan stå inni dem. Barna jobber to og to, det ene barnet skal programmere roboten ved hjelp av koder, som settes sammen til en algoritme. Kodene som kan brukes er piler til å styre roboten. Frem, tilbake, snu til venstre og snu til høyre er kodene barna kan bruke. Dette er koder vår datamaskin kan forstå, altså språk som barna kan forstå (Sönerås 2019). Det er 5 åringene som får denne oppgaven hos oss. Vi kommer til å lage en start rute og ei rute for mål. Den som koder skal sette sammen kommandoer til en algoritme som roboten skal bevege seg etter. Koderen skal lese opp kommandoene til roboten. Vi vil også øke vanskelighetsgraden ved å lage hindringer i rutene, så roboten ikke kan gå der. Slik som at noen av rutene har lava, da dette er en morsom lek barna allerede driver med (gulvet er lava). Da må koderen lage lengere koder for at roboten skal komme trygt frem.
Hvorfor
Tanken er at barna skal få øvet seg i å lage og sette sammen kommandoer til en kode. Den som koder må tenke hvor roboten trenger å gå først, og når skal roboten snu seg før den kan gå videre. Barnet må dele opp instruksene i små kommandoer og så presentere dette for roboten i en oversiktlig oppskrift, algoritme. Roboten skal prøve ut algoritmen og så må den som koder se om algoritmen må justeres, eller om den fungerer. På denne måten får barna øvet seg på å tenke algoritmisk (Bølgan 2018).
Refleksjon
Det virket som om barna syntes det var morsomt å få lov til å styre hverandre. Det var nytt og spennende for dem å jobbe på denne måten. Vi forklarte barna at kommandoene som barna skrev ned var koder, og alle kodene som blir skrevet ned danner en algoritme. Og at en algoritme er som en oppskrift på hvordan noe skal gjøres, trinn for trinn, i dette eksempelet hvordan roboten skal bevege seg over rutenettet (Bølgan 2018 og Skurdal og Kristiansen 2020). Sammenhengen mellom å gi kommandoer, koder og det å utføre disse ble tydelig for barna, da barna selv får prøve på å gi og utføre dette. De andre som måtte vente på sin tur fikk også god anledning til å se dette i praksis. Til de som trengte litt mer utfordringer, la vi hindringer i rutene så roboten måtte gå omveier. Da fikk barna øvet seg på å lage lengere algoritmer, samt øvet seg på problemløsning. Barna jobbet med å finne de riktige kommandoene til de riktige stegene. Det ble en del prøving og feiling og barna måtte øve seg til å tenke flere steg fremover. For noen av barna var det vanskelig å se for seg hvor roboten var i rutenettet når de skulle lage koden. De som syntes det var vanskelig å visualisere dette, fikk lov til å gå løypa selv, mens de skrev opp koden. Vi snakket med barna om at algoritmen hjelper oss å dele opp hele løypa i mindre oppgaver, som igjen gjør det lettere for roboten å utføre oppgaven (Utdanningsdirektoratet 2019). De fleste av barna klarte fint å kode sin robot venn til å finne fram til mål, selv når vi økte vanskelighetsgraden. Det var spesielt morsomt å se barna ute i frileken, der de fortsatte å kode sine venner med å si om de skulle gå fremover eller til siden. Jeg tror barna lærer koding på en god måte når de må skrive ned kodene til en algoritme for så å gi den videre til roboten, slik som vi øvde på.
Referanser
Bølgan, Nina Bauer (2018) Digital praksis i barnehagen. Fagboksforlaget.Dardanou, Maria,
Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021)
Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.
Skurdal, Bjarne og Kristensen, Olav (2020). Algoritmer. https://ndla.no/nb/subject:1:8bfd0a97-d456-448d-8b5f-3bc49e445b37/topic:1:c45afb4c-1d0b-4747-94fe-7
Sönnerås, Karin (2019) Programmering i förskolan. GOTHIA fortbildning
Utdanningsdirektoratet (2019). Algoritmisk tenkning. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/. Utdanningsdirektoratet.
