september 2021 – Barnehagen

Tanker og betraktninger rundt artikkelen Nye råd for fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet anbefaler ikke skjermtid for barn. – NRK Nordland

iPad med på tur i gapahuken. Foto: Terje Myhre Sveheim

I artikkelen skrives det om mange uheldige konsekvenser av mye skjermtid blant små barn. Etter at jeg leste artikkelen var det mange ting jeg sitter igjen med, men jeg ønsker her å konsentrere meg om punktene i artikkelen som omhandlet at mobil blir brukt som avledning istedenfor trøst, ikke skjerm til barn under 2 år og skjerm erstatter annen aktivitet. Med skjerm mener jeg her smart telefon og nettbrett av ulike merker Apple og Samsung o.l..

I alle tider har nye generasjoner vokst opp med litt andre forutsetninger enn sine foreldre. Selv husker jeg at vi fikk fargefjernsyn med fjernkontroll og senere fikk vi Commodore 64 datamaskin. Det var på den tiden bare NrK som stod for kanaltilbudet, så alt for mye TV titting ble det ikke. Verre var det med spillmaskina Commodore 64, der fikk vi streng beskjed om at vi måtte passe oss, ellers kunne vi få firkantede øyne. Dette var på 80 tallet, men bekymringene fra foreldre når det gjelder ny teknologi og bruken er der fortsatt.

Det at skjerm blir brukt av foreldre som avledning for å trøste et gråtende barn ned i 8-9 måneders alderen, etter at det for eksempel har fått sprøyte hos helsesøster er etter min mening feilslått bruk av skjerm. En ting ville vært om den voksne er delaktig i bruken sammen med barnet. Og bruker det for å få til en samtale sammen med barnet. Men om det brukes kun for at barnet ikke skal gråte, og av barnet alene, da er det i hvert fall min mening at det ville vært bedre av den voksne å gi barnet trøst ved å gi barnet oppmerksomheten og samspillet, tryggheten det egentlig trenger i en slik situasjon. Dette for å sikre en god tilknytning mellom barnet og den foresatte (Evenshaug og Hallen 1993).

Barn under 2 år kan fint bruke skjerm, men det må brukes på en ordentlig måte. Med en ansvarlig voksen som kan veilede og hjelpe. Da vil skjermbruken ikke være barnepass, men en samhandling mellom den voksne og barnet. Slik som skjermbruk skal være når det brukes i barnehagen (Nilsen 2018). Videre stilles det krav til den voksne om å være seg bevist hvordan man lar barn drive med skjerm, og blir det mye bruk må den voksne kunne reflektere over hvorfor barnet ønsker å bruke så mye tid på skjerm istedenfor andre ting (Bølgan 2018).

Skjerm, skal selvfølgelig heller ikke erstatte annen aktivitet, men den skal komme i tillegg. Hvis den voksne enten hjemme eller i barnehagen er seg bevist bruk av skjerm, kan man fint ha med skjerm på tur. Og kan da brukes i aktiviteter i både skogen og ute ellers. Som Ståle Eivind Sagen snakker om når han intervjues i denne podcasten. Dessverre er det nok fortsatt mange voksne som er skeptiske til å ta med iPad’en ut fra stua. Og da må vi jo skylde på oss voksne, og ikke barna.

Tenk om noen kunne veiledet oss som vokste opp på 80 tallet, der vi satt med firkantede øyne foran TV skjermen med Commodore 64. Og om vi i tillegg kunne hatt tilgang på programmer som kunne ha vært litt mer oppbyggende enn de spillene vi brukte. Heldigvis har min generasjon vært av de første som vokste opp med stor tilgang på skjerm, så vi har litt erfaring. Selv om problemstillingene og tilgangen er annerledes enn det den var for meg, så finnes det i hvert fall litt mer kunnskap om hvordan vi kan bruke skjerm på en positiv måte sammen med barna.

Kilder:

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Oslo: Fagboksforlaget.

Evenshaug og Hallen. (1993) Barne og ungdomspsykologi. Oslo: Ad Notam Gyldendal

https://www.nrk.no/nordland/nye-rad-for-fysisk-aktivitet-fra-helsedirektoratet-anbefaler-ikke-skjermtid-for-barn.-1.15500939

https://soundcloud.com/larerrommet/61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen

Nilsen, Marlin (2018). Barnehagens yngste barn. Fagbokforlaget

Podcast om digitale verktøy i barnehage

Podcast om digitale verktøy i barnehage

Hvorfor og hvordan har Ilabekken barnehage valgt å legge stor vekt på IKT i sin barnehage. I podcast episoden Digitale verktøy med Ilabekken barnehage snakker to av personalet om sine erfaringer med å bruke digitale verktøy i sitt arbeide med barna.

Hvorfor velger barnehagen å bruke digitale verktøy, hvilke begrunnelser:

De ansatte har hatt et ønske om å utfordre hverandre, få felles inspirasjon samt å lære av hverandre. De har sett at for å kunne gi alle barn like muligheter i et digitalt samfunn, så trenger barna å få kjennskap til digitale verktøy allerede fra barnehagen. Det ble et fint prosjekt der avdelingene jobbet på tvers i IKT gruppe. De skapte et trygt miljø for å prøve og feile i personalgruppa. I tillegg ble det utvekslet ideer på tvers av avdelingene. Dette høres ut som en fin måte å organisere utviklingen av kunnskapen på. Det jeg ser i fra min barnehage er at det kan være vanskelig å få med de andre kollegene i arbeidet med IKT. Så her gir podcasten gode tips der de snakker om å kjøpe inn en ting og ta denne i bruk, før man kjøper inn flere ting. Da det selvfølgelig er dyre ting, og man er avhengig av at utstyret blir brukt av flere for å forsvare innkjøp.

Hvordan bruker de digitale verktøy:

For barnehagen ser det ut som det har vært veldig viktig å få barna til å ta i bruk digitale verktøy i hverdagen. Altså i lek og hverdags aktiviteter, ikke bare i prosjekter sammen med den voksne. Det har vært viktig for personalet at utstyret har vært tilgjengelig. Dette gjelder både inne i barnehagen, så vel som på tur. De brukte for eksempel GoPro kameraer for å dokumentere turene utenfor barnehagen. Her blir GoPro kameraet festet på hodet til to av barna, for å dokumentere turen. Dette er noe jeg kan kjenne meg igjen i fra barnehagen der jeg jobber. Vi bruker GoPro kamera for å dokumentere for foreldrene fremgangen barna har i svømmeopplæringa. Men jeg ser at vi nok kommer til å videreutvikle dette til andre arenaer også. Andre ting som inspirerte meg, var bruken av digitalt mikroskop og timelaps i forbindelse med jobb med frø og spiring. Her jobber de med et tema og bruker ulike digitale hjelpemidler. Jeg likte kombinasjonen med digitalt mikroskop og kamera for timelaps. I min barnehage har vi brukt timelaps for at barna skulle få se klekking av kyllinger som hadde foregått på natta. Utfordringen som jeg håper å ta med fra Ilabekken er å gjøre barna enda mer delaktige i produksjonen av for eksempel filmer med GoPro kameraet vi har i vår barnehage.

Jeg ønsker nå å avslutte blogg posten med et utsagn fra podcasten som jeg mener oppsummerer innholdet på en fin måte. Utsagnet synes jeg senker kravet om kompetanse og kanskje kan motvirke frykt fra personalet om å prøve noe nytt: Begynn i det små, og husk å ta med barna på laget.

Kilder:

https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/

Nettstudent

Da var man så vidt kommet i gang med å begynne å få en liten oversikt over studiet Digitale praksiser i barnehagen. Det var jammen meg noe nytt å være nettstudent. Det er 10 år siden sist man var student, og den gangen var det igjen 11 år siden man var student. Da får man bare håpe på å rekke alle tidsfrister som var satt opp. Den første fristen for første oppgave, som var så enkelt som å opprette blogg, gikk dårlig. Men nå har man fått bedre rutine for å gå innom å sjekke frister, så da håper vi det blir bedre. Da har man allerede lært noe…

Slik, da har man fått postet en start, så blir neste post første oppgave levert på blogg.

Mvh Terje